WEBVTT
00:45.840 --> 00:49.920
Det er fredag.
Klokka er nesten sju om kvelden.
00:50.000 --> 00:55.640
Min ektemanns søsken kommer snart
til oss for å drøfte noe i familien.
00:56.160 --> 01:02.080
"Drøfte" er uten tvil det mest passende
verbet for Julián og søsknene hans.
01:02.600 --> 01:05.720
Gi meg den andre.
Den samme som i forrige uke.
01:05.800 --> 01:10.040
Og litt ost også. Julián ba meg om
å ikke kjøpe noe, men jeg må det,
01:10.120 --> 01:12.680
de møtes jo nesten aldri, ikke sant?
01:12.760 --> 01:17.040
De er tre stykker.
Víctor er den eldste. Så er det Natalia.
01:17.120 --> 01:19.760
Og så Julián, partneren min.
01:20.720 --> 01:25.680
Natalia insisterte på at de måtte samles
for å snakke om faren.
01:25.760 --> 01:29.120
Svigerfar er 89 år gammel.
Han er enkemann.
01:29.200 --> 01:32.640
Hun har rett når hun sier
at han ikke kan bo alene lenger.
01:32.720 --> 01:35.480
I det siste har han gått seg bort oftere.
01:35.560 --> 01:41.160
Og så har han utvikla en dårlig vane
med å vise penisen til kvinnelige naboer.
01:41.240 --> 01:43.240
Det var alt. Hva ble det?
01:44.080 --> 01:47.520
Ifølge Natalia må de bestemme seg raskt,
01:47.600 --> 01:50.880
før situasjonen blir verre
og noe alvorlig skjer.
01:52.640 --> 01:55.080
Víctor har alt sagt at han blir sein.
01:55.160 --> 01:59.440
Som vanlig er han
helt nedlessa med arbeid.
02:00.040 --> 02:04.920
Víctor er gift med Marisa.
De har fire barn og to hunder.
02:05.960 --> 02:09.040
De møttes under studietida
da de var veldig unge.
02:09.120 --> 02:15.560
Etter mye overtalelse begynte de å deite.
Víctor fikk henne til slutt gravid.
02:16.640 --> 02:22.520
Svigerfaren er en viktig og kjent advokat.
Snart jobba Víctor i familiebedriften.
02:22.600 --> 02:27.080
Men den dag i dag vet ingen
nøyaktig hva han jobber med.
02:29.240 --> 02:34.240
Han er en streber og en skrythals,
som Julián alltid kaller ham.
02:35.240 --> 02:37.840
En mann som gjør nøyaktig
det kona ber om,
02:37.920 --> 02:42.920
bare for å holde på en status
han aldri hadde sett for seg å få.
02:45.200 --> 02:50.280
Natalia. Hun er på den andre siden
helt ulik brødrene sine.
02:50.360 --> 02:52.760
Hun er alvorlig og innadvendt,
02:52.840 --> 02:56.520
tvangsmessig metodisk
og en skikkelig perfeksjonist.
02:56.600 --> 03:00.680
Hun er høyt respektert som professor.
Som om det ikke var nok,
03:00.760 --> 03:06.320
skriver hun artikler og oversetter fra
utallige språk på den lille fritida si.
03:07.280 --> 03:10.640
Natalia gifta seg med Jerónimo.
De har ei datter.
03:10.720 --> 03:15.680
Men hun har aldri vært lykkelig.
Jerónimo har alltid vært utro.
03:15.760 --> 03:17.800
Vi vet om det, alle sammen.
03:17.880 --> 03:21.960
Heldigvis har Natalia ei venninne
hun har et nært forhold til.
03:22.680 --> 03:25.680
De går tur overalt
og kommer kjempegodt overens.
03:26.480 --> 03:30.120
Venninna er singel.
Jeg mener ikke noe med det,
03:30.200 --> 03:33.960
men skulle stundom ønske
at Natalia ikke var så alvorlig
03:34.040 --> 03:37.920
og så prippen, at hun liksom
kunne løsne opp litt mer.
03:39.480 --> 03:43.120
Ha det. De samles nesten aldri.
03:43.200 --> 03:46.080
Når de gjør det,
elsker jeg å betrakte dem
03:46.160 --> 03:48.440
når de krangler og står på.
03:50.600 --> 03:54.600
Jeg er enebarn.
Foreldrene mine har gått bort.
03:54.680 --> 03:56.760
Og nå er de min familie.
03:56.840 --> 04:00.960
Familie er det viktigste av alt,
for partneren din...
04:01.640 --> 04:05.920
Partneren din kan jo gå fra deg
når som helst. Venner kommer og går.
04:06.000 --> 04:12.760
Men familie og søsken har du alltid der.
De vet ikke hvor heldige de er.
04:16.320 --> 04:19.960
53 SØNDAGER
04:24.040 --> 04:26.680
- Inngangsdøra.
- Hallo!
04:26.760 --> 04:32.760
Det er Julián. Han kom nettopp.
Han later nok som om han ikke husker det.
04:33.360 --> 04:36.560
- Ikke husker hva?
- Ingenting. Jeg snakka med meg selv.
04:36.640 --> 04:38.840
- Hvor kommer du fra så sent?
- Casting.
04:38.920 --> 04:41.880
- Jøss! Det sa du ikke noe om.
- Nei.
04:41.960 --> 04:45.760
- Casting til et TV-program?
- Nei, til en reklame.
04:46.600 --> 04:51.360
- Reklamer går vel også på TV?
- De sier så.
04:51.440 --> 04:53.440
Hva var reklamen for?
04:54.480 --> 04:57.760
Gazpacho. Jeg spiller tomaten.
04:59.400 --> 05:02.000
- Vel...
- Jeg tar en dusj.
05:02.600 --> 05:07.600
Greit. Men ikke bruk for lang tid.
De kommer snart.
05:13.040 --> 05:16.560
- Hvem kommer snart?
- Du skal jo møte søsknene dine.
05:17.160 --> 05:22.760
- I dag? Er du sikker?
- Du sa vel fredag? I dag er det fredag.
05:22.840 --> 05:26.320
- Kanskje jeg prøvde å glemme.
- Der har vi det.
05:27.800 --> 05:31.120
- Litt å bite i?
- Litt å bite i, ja.
05:31.200 --> 05:34.120
- Visste at du glemte det.
- Hva insinuerer du?
05:34.200 --> 05:37.240
Jeg insinuerer ingenting. Slapp av.
05:39.800 --> 05:45.480
Greit. Jeg sier bare at jo mer mat
vi gir dem, jo lenger blir de her.
05:45.560 --> 05:48.560
Men de er jo ikke så ofte her, da.
05:52.040 --> 05:55.760
Jeg er sykepleier og jobber på sykehus.
Julián er skuespiller.
05:55.840 --> 05:59.000
Men han har ikke
funnet seg mye jobb, stakkars.
05:59.080 --> 06:02.040
Da han var ung,
spilte han litt på TV og teater,
06:02.120 --> 06:05.440
men det tok liksom aldri helt av.
06:05.520 --> 06:09.320
Vi møttes for fem år siden
og falt umiddelbart for hverandre.
06:09.400 --> 06:14.200
Særlig han. Vi har ingen barn,
og så leier vi denne leiligheten.
06:14.280 --> 06:17.400
Jeg har tre tapte anrop fra søstera mi.
06:18.440 --> 06:22.560
Ja, hun ringte rundt klokka 12.
Jeg ba henne ringe deg på mobilen.
06:22.640 --> 06:23.800
Hva ville hun?
06:23.880 --> 06:26.640
- Høre om du hadde prata med Víctor.
- Om hva?
06:26.720 --> 06:29.440
- Om ei lyspære.
- Hvilken lyspære?
06:29.520 --> 06:34.240
Jeg vet ikke. Men hun skulle ringe deg
på mobil, for det var veldig viktig.
06:34.320 --> 06:38.640
Ei lyspære kan aldri være så viktig.
Det er umulig.
06:39.520 --> 06:41.640
- Carolina.
- Ja?
06:42.600 --> 06:46.360
- Hva gjør du?
- Jeg har kjøpt blomster.
06:46.440 --> 06:49.400
Siden vi ikke har andre vaser,
tok jeg denne.
06:49.480 --> 06:52.360
- Den sto i skapet.
- Bortgjemt, ja.
06:52.440 --> 06:55.200
Den var gjemt i skapet.
Det er noe helt annet.
06:55.280 --> 06:58.440
Broren din ga oss den,
og siden han kommer i dag...
06:58.520 --> 07:00.520
Ja, hva med det?
07:01.640 --> 07:03.480
Skulle ikke du dusje?
07:03.560 --> 07:06.280
Vi har snakka om det.
Husker du det ikke?
07:06.360 --> 07:09.440
Jeg ville miste den fra balkongen,
men fikk ikke lov.
07:09.520 --> 07:11.400
Ja, stemmer det.
07:11.480 --> 07:15.480
- Hvor skal jeg sette blomstene?
- Si at du ikke gjorde det med vilje.
07:15.560 --> 07:18.200
- Vi må mate katten.
- Carolina.
07:18.280 --> 07:22.200
- Jeg er lutter øre.
- Kjøpte du blomstene for å ta fram vasen?
07:22.280 --> 07:28.080
Jeg kjøpte dem fordi de er fine,
og så er det hyggelig overfor gjestene.
07:28.920 --> 07:35.040
De er søsknene mine, ikke gjestene våre.
Vi trenger ikke å gjøre et godt inntrykk.
07:35.120 --> 07:37.320
Snarere tvert imot.
07:37.400 --> 07:42.920
Forstår du ikke hvordan familiedynamikk
fungerer, bør du holde deg unna, vennen.
07:43.000 --> 07:44.840
- Hva?
- Familiedynamikk.
07:44.920 --> 07:48.520
- Vasen er en fornærmelse.
- Så stygg er den ikke.
07:48.600 --> 07:52.880
Det er en fornærmelse,
og det vet du utmerka godt.
07:52.960 --> 07:58.160
Den er stygg, harry og pretensiøs.
Akkurat som broren min.
08:00.800 --> 08:05.240
Du har kanskje glemt det,
men Víctor ga den til oss til jul.
08:05.320 --> 08:09.080
Så fant vi ut at El Corte Inglés-varehuset
hadde gitt ham den.
08:09.160 --> 08:11.800
- Kan du åpne en boks?
- Han tenkte:
08:11.880 --> 08:15.440
"Siden jeg må skaffe
den dumme lillebroren min en gave,
08:15.520 --> 08:19.280
gir jeg ham den stygge vasen
og framstår som en kjernekar. Boks?
08:19.360 --> 08:22.720
- Ansjosboksen.
- Tilgi meg for at jeg sier dette.
08:22.800 --> 08:27.000
Å tenke at det er lurt å sette vasen
midt på spisestuen,
08:27.080 --> 08:31.640
sånn at Víctor tror at vi likte den
stygge vasen, gjør meg enda mer forbanna.
08:31.720 --> 08:36.080
- Slapp av. Setter den et annet sted.
- Slutt å si det. Jeg slapper av.
08:36.160 --> 08:39.640
- Ser det ikke sånn ut?
- Jeg vet ikke hva jeg skal si, kjære.
08:39.720 --> 08:43.080
- Har du hatt en fin dag?
- Fram til nå, så.
08:49.920 --> 08:54.240
Alt jeg sier, er at vi må være
velge våre gester med omhu.
08:54.320 --> 08:59.520
Du mener det sikkert godt,
men han oppfatter det på en annen måte.
08:59.600 --> 09:02.520
Vi trenger ikke å ta hensyn til ham.
09:02.600 --> 09:05.520
Han er broren min,
ikke statsministeren. Skjønner?
09:05.600 --> 09:08.040
Ja, helt klart.
09:08.120 --> 09:12.640
Som om det ikke var nok at de kom,
må vi gi dem mat også.
09:12.720 --> 09:17.840
For selvfølgelig sørga han for
at vi skulle møtes her.
09:17.920 --> 09:21.720
Vi er ikke verdige en invitasjon
til villaen hans i La Moraleja.
09:21.800 --> 09:25.280
Gud forby at vi lager flekker
på et av de persiske teppene.
09:25.360 --> 09:28.560
- Nå begynner jeg å bli urolig.
- Litt, ja.
09:28.640 --> 09:30.640
Ta en dusj, du.
09:44.480 --> 09:49.560
- Hva gjør jeg med ansjosen?
- Legger den på de rista kjeksene.
09:49.640 --> 09:54.120
- Når sa du at de kunne komme?
- Jeg ba Víctor om å komme klokka åtte.
09:54.200 --> 09:56.640
- Klokka er allerede åtte.
- Jeg vet det.
09:56.720 --> 10:00.040
Han kommer en halvtime senere, som vanlig.
10:00.640 --> 10:04.240
Folk som tror at de er kule,
som han og kona,
10:04.320 --> 10:07.560
kommer alltid sist og tror
de gjør deg en tjeneste.
10:07.640 --> 10:11.640
- Søstera di er helt motsatt.
- Derfor ba jeg Natalia om å komme ni.
10:11.720 --> 10:14.800
- Vil du vite hvorfor?
- Dør av spenning.
10:15.920 --> 10:19.320
Fordi siden jeg vet
at hun kommer en halvtime før,
10:19.400 --> 10:23.560
så er det sånn jeg sikrer
at de møtes utafor nøyaktig klokka 20.30.
10:23.640 --> 10:26.360
De kommer samtidig.
Jeg blir ikke forbanna.
10:28.000 --> 10:32.560
Det er utmattende å ha søsken, kjære.
Du skjønner det ikke.
10:32.640 --> 10:35.360
Søstera di kommer tidlig
for å hjelpe til.
10:35.440 --> 10:39.080
Nei, nei. Kommer du for tidlig,
plager du bare folk.
10:39.160 --> 10:43.800
Men det er klart. Siden hun har
et behov for å blande seg,
10:43.880 --> 10:48.120
siden hun alltid vil
at alt skal gå fint... som dette møtet.
10:49.080 --> 10:51.960
Faren min ble distrahert
og gikk på feil buss.
10:52.040 --> 10:56.720
Vi måtte hente ham i Colmenar de Oreja.
Og så da?
10:56.800 --> 11:02.080
Må han på hjem av den grunn?
Skal jeg si deg en ting til?
11:02.160 --> 11:03.520
Få høre, vennen.
11:03.600 --> 11:09.200
Hvis pappa vil vise pikken til naboene,
må han få lov. Greit for meg.
11:09.280 --> 11:11.480
- Akkurat.
- Pappas liv er snart over.
11:11.560 --> 11:15.880
- Sånn er mannfolk. Det er ikke vår feil.
- Klart det.
11:15.960 --> 11:20.840
Jeg vet ikke om jeg forstår det helt,
men vi tar det en annen dag, uten gjester.
11:26.360 --> 11:29.160
Natalia. Ja.
11:31.040 --> 11:35.920
Nei, du trenger ikke å ta med noe.
Det tar ikke lang tid, sant?
11:36.000 --> 11:38.000
Hvor er du?
11:39.200 --> 11:40.800
Hva?
11:41.600 --> 11:44.600
Har vi ikke avtalt å møtes i dag, altså?
11:45.560 --> 11:49.200
I morgen, på lørdag. Nei...
11:49.760 --> 11:53.240
Det går fint.
Nei, da må jeg ha misforstått.
11:53.880 --> 11:59.560
Nei da, det går helt fint.
Vi legger bare ansjosene tilbake i boksen.
11:59.640 --> 12:04.680
Jeg tuller.
Greit. Vi ses i morgen klokka 20.30.
12:04.760 --> 12:09.800
Nei, klokka ni. Kom klokka ni. Ha det.
12:10.320 --> 12:11.920
Ha det.
12:16.320 --> 12:21.960
Jeg syns mest synd på vasen, egentlig,
nå som vi hadde tatt den ut av skapet.
12:32.760 --> 12:39.000
Og om fem. Én, to, tre, fire, fem...
12:42.040 --> 12:46.640
Det er lørdag,
og klokka er nesten sju om kvelden igjen.
12:46.720 --> 12:50.120
I dag tidlig våkna Julián
i skikkelig dårlig humør.
12:50.200 --> 12:52.000
Han ville avlyse dagens treff.
12:52.080 --> 12:56.400
Han er overbevist om at det var
søsknene som misforsto i går og ikke han.
12:56.480 --> 13:00.800
De tar visst ofte avgjørelser og
ombestemmer seg uten å fortelle ham det.
13:02.640 --> 13:05.560
Ifølge Julián har det vært sånn
siden de var barn.
13:05.640 --> 13:09.960
Det handler visst om at yngre søsken
ofte blir behandla sånn.
13:10.040 --> 13:15.560
Etter lunsj ble humøret heldigvis bedre,
og han gikk med på treffet i ettermiddag.
13:15.640 --> 13:17.360
Natalia.
13:17.440 --> 13:21.760
- Du er alltid så punktlig.
- Jeg kom tidlig for å hjelpe til.
13:21.840 --> 13:24.120
- Hvordan går det?
- Veldig bra.
13:24.920 --> 13:26.320
Kom inn.
13:27.840 --> 13:30.600
- Julián.
- Natalia.
13:31.360 --> 13:34.600
Jeg ringte på, men du åpna ikke.
13:34.680 --> 13:38.080
Det var fordi jeg drev med
avspenningsøvelsene mine.
13:38.160 --> 13:41.200
Jeg gjør dem når jeg får gjester.
13:41.280 --> 13:43.800
- Har Víctor kommet?
- Nei. Merkelig, sant?
13:43.880 --> 13:48.320
Jeg trodde at dere kom sammen.
Jeg må ha feilberegna, da.
13:48.920 --> 13:51.240
- Hva?
- Ingenting. Ikke hør på ham.
13:51.320 --> 13:53.320
- Straks tilbake.
- Hvor skal du?
13:53.400 --> 13:56.680
Går i butikken for å kjøpe kattemat.
13:56.760 --> 13:58.760
- Jeg blir med.
- Ja, bli med.
13:58.840 --> 14:02.680
Er du sikker?
Vi skal vel ikke begynne å krangle alt nå.
14:02.760 --> 14:07.560
Jeg tar en dusj,
jeg fikk ikke dusja på treningssenteret.
14:09.760 --> 14:11.400
Kom.
14:12.400 --> 14:15.080
- Jeg ringte deg tre ganger i går.
- Ja.
14:15.160 --> 14:19.440
Carol sa det. Du var visst
bekymra for ei lyspære.
14:19.520 --> 14:24.040
Nettopp.
Du vet at søstera di er hysterisk av seg.
14:24.560 --> 14:26.440
- Er du sint?
- Litt.
14:26.520 --> 14:30.720
- Gi deg. Du blir da aldri sint.
- Nå har ting endra seg.
14:30.800 --> 14:32.680
Det skulle du ha sagt.
14:32.760 --> 14:35.840
Jeg ville bare vite
om du allerede hadde skifta pære.
14:35.920 --> 14:38.440
- Lyspæra?
- Ja, Julián.
14:38.520 --> 14:42.560
Akkurat hvilken lyspære
er det vi snakker om?
14:43.080 --> 14:45.400
- Den på pappas bad.
- Å.
14:45.480 --> 14:48.640
- Snakka du ikke med Víctor?
- Hvem er Víctor?
14:51.160 --> 14:53.640
- Lyspæra på badet blinker.
- Blinker den?
14:53.720 --> 14:56.840
- Ja. Pappa sier den lager små gnister.
- Små hva da?
14:56.920 --> 14:59.800
Gnister. Det sier pappa.
Den skrur seg av og på.
14:59.880 --> 15:02.960
Stakkaren har bedt meg om
å skifte den i evigheter.
15:03.040 --> 15:06.920
- Kan du gjøre det denne uka, Julián?
- Ja, jeg skal gjøre det.
15:07.000 --> 15:10.440
- Ta det med ro. Slapp av.
- Jeg er da veldig avslappa.
15:10.520 --> 15:13.400
- Ser det ikke sånn ut?
- Vet ikke hva jeg skal si.
15:13.480 --> 15:16.680
"Små gnister", altså? Så teit.
15:17.960 --> 15:22.400
Jeg nevnte det for Víctor for litt siden.
Trodde dere hadde snakka om det.
15:22.480 --> 15:25.960
Han skulle ringe deg,
så skulle du skifte, sa han.
15:27.800 --> 15:29.320
- Hva?
- Hva?
15:29.840 --> 15:32.840
Kan du gjenta det du sa nå?
15:33.960 --> 15:38.760
- Hva sa jeg? Han skulle ringe deg.
- Den andre delen av setninga?
15:38.840 --> 15:42.360
- At du skulle bytte den.
- Hvorfor akkurat jeg?
15:42.440 --> 15:45.480
Jeg vet ikke, Julián.
Noen må jo gjøre det.
15:45.560 --> 15:48.600
Ja, men hvorfor meg?
Hvorfor gjør han det ikke?
15:48.680 --> 15:52.480
- Eller vaskedama.
- Vaskedama er eldre enn pappa, Julián.
15:52.560 --> 15:57.080
- Hun blir svimmel av stigen. Víctor...
- Hva med Víctor?
15:57.160 --> 15:59.640
Du vet. Han er jo så travel, og...
15:59.720 --> 16:04.320
Ja. Det stemmer det. Stakkars.
16:08.520 --> 16:11.520
- God ettermiddag.
- God ettermiddag.
16:15.560 --> 16:18.600
- Hvordan sa han det?
- Hva mener du?
16:18.680 --> 16:23.040
Hvilke tone brukte han
da dere snakket om "små gnister"?
16:23.120 --> 16:28.200
Hva sa han? "Julián skifter lyspæra.
16:28.280 --> 16:32.120
- Har ingenting bedre å gjøre."
- Det er bare ei lyspære, Julián.
16:32.200 --> 16:35.560
Det er vel under hans verdighet
å skifte pappas lyspære.
16:35.640 --> 16:40.720
Aristokrater gjør ikke sånt.
Siden jeg fortsatt skylder ham penger...
16:42.000 --> 16:44.760
- Skylder du ham fortsatt penger?
- Ha det.
16:44.840 --> 16:46.160
Ja. Hva så?
16:46.240 --> 16:52.320
Vi snakker bare om å bytte pappas lyspære.
Víctor trodde at du hadde tid til det.
16:52.400 --> 16:54.960
Og hvorfor tror du at han trodde det?
16:55.040 --> 17:00.520
For ham er jeg nemlig familiens tjener,
altmuligmann og løpegutt.
17:00.600 --> 17:02.160
Jeg bytter den ikke.
17:03.720 --> 17:07.200
- Hva gjør du?
- Leter etter nøklene.
17:09.120 --> 17:13.800
- Vel... Hva skal vi gjøre, da?
- Jeg vet ikke.
17:13.880 --> 17:15.520
Snakker om det i dag.
17:15.600 --> 17:20.640
Først snakker vi om snoppen til pappa,
og så om hvem som skifter lyspære.
17:21.280 --> 17:23.000
Og ellers går alt bra?
17:23.080 --> 17:26.320
Kjempebra.
Alt er kjempebra om vi ikke går i detalj.
17:26.400 --> 17:28.320
- Og du?
- Jeg må ha et glass vann.
17:28.400 --> 17:31.880
- Jeg må ta en pille.
- Du og migrenen din.
17:31.960 --> 17:33.680
Ja.
17:34.960 --> 17:40.080
- Så nydelige blomster, da.
- Ja, de er veldig vakre.
17:40.160 --> 17:44.520
Det er synd med det,
for vi må kaste dem om ingen vil ha dem.
17:44.600 --> 17:46.600
Vasen følger med.
17:48.360 --> 17:49.960
Takk.
17:53.560 --> 17:58.480
- Nå vel. Hva kan jeg gjøre?
- Legge ansjosene tilbake på kjeksene.
17:58.560 --> 18:00.360
Greit.
18:03.920 --> 18:06.640
Vi har ikke snakka om det ennå.
18:06.720 --> 18:09.480
- Om hva da?
- Om du likte boka.
18:09.560 --> 18:12.440
- Hvilken bok?
- Romanen.
18:13.400 --> 18:15.120
Hvilken roman?
18:15.200 --> 18:18.720
Du vet. Den som... Víctor skrev.
18:22.640 --> 18:24.640
Har broren min skrevet roman?
18:24.720 --> 18:27.520
Vi må kjøpe ny vaskemaskin
til pappa, for...
18:27.600 --> 18:29.080
- Natalia.
- Ja?
18:30.280 --> 18:32.240
Ikke bytt tema, da.
18:32.320 --> 18:34.040
- Merka du det?
- På en måte.
18:34.120 --> 18:37.080
- Visste ikke at du ikke visste det.
- Det går bra.
18:37.160 --> 18:40.000
Jeg vet da det,
hvorfor skulle det ikke være det?
18:40.080 --> 18:44.280
Víctor fortalte deg nok det,
men så glemte du det fordi du er veldig...
18:44.360 --> 18:45.800
Veldig hva da?
18:45.880 --> 18:51.560
Du vet. Du glemmer ting.
Han gir deg romanen. Slapp av.
18:51.640 --> 18:54.880
Jeg slapper av. Ser jeg ikke avslappa ut?
18:54.960 --> 18:58.480
Jeg er kjempeavslappa.
Har det helt topp, for faen.
18:58.560 --> 19:00.800
Vel, vel...
19:01.560 --> 19:06.920
Broren min har altså skrevet roman.
Jøss. Det er imponerende, da.
19:08.040 --> 19:11.840
- Det er vel ikke så stort?
- Det er fantastiske nyheter.
19:12.640 --> 19:15.600
Når begynte broren min å skrive romaner?
19:15.680 --> 19:18.320
Kan vi ikke snakke om pappa,
slik vi skulle?
19:18.400 --> 19:20.960
Oppdater meg mens vi venter på kunstneren.
19:21.040 --> 19:23.320
- Når skrev han den?
- Vet ikke.
19:23.400 --> 19:25.680
Jo, det gjør du. Gi deg.
19:25.760 --> 19:28.920
Jeg vet ikke. Ei stund siden. Et år siden?
19:29.000 --> 19:31.160
- Har det gått et år?
- Rundt det, ja.
19:31.240 --> 19:35.160
- Er det noe du snakker om ofte?
- Nei, bare av og til.
19:35.240 --> 19:38.560
- Når jeg ikke er der.
- Ja, for det meste da, ja.
19:38.640 --> 19:41.480
Han fortalte meg om den
fordi han ba meg om råd.
19:41.560 --> 19:45.560
- Jøss. Ba han deg om råd?
- Det er bare en søndagshobby.
19:46.680 --> 19:52.120
- En søndagshobby? Hva mener du?
- Han skrev romanen på søndager.
19:52.200 --> 19:54.200
- På søndager?
- Ja, Julián.
19:54.280 --> 19:56.960
Det er det det står på første side.
19:57.040 --> 20:00.120
Det tok ham 53 søndager
å skrive romanen.
20:00.200 --> 20:02.080
Jeg kommer!
20:02.160 --> 20:05.600
53 søndager? Jøsse navn.
20:06.560 --> 20:09.160
- Nå forstår jeg alt.
- Hva da?
20:09.240 --> 20:13.960
- Hvorfor han aldri tar telefonen.
- Det må være vanskelig å skrive roman.
20:14.040 --> 20:16.240
- Ikke forsvar ham.
- Jeg gjør ikke det.
20:16.320 --> 20:20.080
Jo, du skulle det,
du rettferdiggjør alltid alt han gjør.
20:20.160 --> 20:23.880
- Det kan ikke være lett å skrive roman.
- Nettopp.
20:23.960 --> 20:26.520
Og den kommentaren antyder
20:26.600 --> 20:29.840
at det å skrive en roman
må være så vanskelig
20:29.920 --> 20:33.040
at Víctor aldri har tid
til å ta telefonen,
20:33.120 --> 20:36.640
særlig hvis den som ringer,
er den teite lillebroren hans.
20:36.720 --> 20:40.280
- Det er meg, det.
- Gi deg. Du vet hvordan han er.
20:40.360 --> 20:44.560
Han svarer når det passer,
når han vil og føler for det.
20:44.640 --> 20:47.160
- Og hvorfor det?
- Hvorfor hva?
20:47.240 --> 20:49.640
Hvorfor skrev han en roman?
Hva vil han?
20:49.720 --> 20:53.240
Vet ikke. Kanskje han føler
at han må snakke om ting...
20:53.320 --> 20:55.920
- Snakke om ting. Jøss!
- Du vet hva jeg mener.
20:56.000 --> 21:00.080
- Jeg vet hva du mener, Natalia.
- Jeg håper da det.
21:00.160 --> 21:01.760
Stakkars fyr.
21:02.680 --> 21:05.600
Jeg snakka med naboen
om pappa i går.
21:05.680 --> 21:10.640
Om det at han viser fram kjønnsorganet.
Vet du hva hun sa?
21:10.720 --> 21:13.600
Hva syns du om kioskromanen hans?
21:16.120 --> 21:18.680
- Ikke gjør narr av ham.
- Det gjør jeg ikke.
21:18.760 --> 21:22.480
- Jo. Du sa "kioskroman".
- Du var sarkastisk.
21:22.560 --> 21:27.320
Sier du det? Det er sant.
Jeg innrømmer det. Kan ikke noe for det.
21:27.400 --> 21:32.040
Det er fordi jeg er misunnelig.
Innerst inne beundrer jeg broren min.
21:32.120 --> 21:35.320
- Beundrer du ham?
- Veldig.
21:36.760 --> 21:39.320
- Kan jeg låne toalettet, Carol?
- Selvsagt.
21:39.400 --> 21:40.880
Takk.
21:41.480 --> 21:45.080
- Har ikke Víctor kommet ennå?
- Han kommer hvert øyeblikk.
21:45.600 --> 21:48.800
- Hva snakka dere om?
- Jeg sier det senere.
21:49.560 --> 21:53.600
Og hva handler den om? Er den erotisk?
21:54.120 --> 21:56.480
Den er... litt lang.
21:56.560 --> 21:59.160
- Jøss. Har du sagt det til ham?
- Nei.
21:59.240 --> 22:03.000
Men han ringer hver dag
og spør om jeg har lest den.
22:03.080 --> 22:06.240
Han er veldig irriterende,
vil vite hva jeg syns.
22:06.320 --> 22:08.120
Det suger, ja.
22:08.200 --> 22:12.280
- Vær ærlig og objektiv, sier han.
- Du må aldri si sannheten.
22:12.360 --> 22:15.760
- Sånn generelt, mener du?
- Generelt og alltid.
22:16.520 --> 22:20.800
Det er ufint å si sannheten.
Broren min har skrevet en roman.
22:21.360 --> 22:24.240
En roman? Er ikke det flott, da?
22:24.320 --> 22:27.280
Du må jo være veldig stolt.
22:27.360 --> 22:29.760
- Hva har jeg gjort?
- Ingenting.
22:29.840 --> 22:32.400
Han hører på deg. Verdsetter deg.
22:32.480 --> 22:35.280
Din mening er
en form for anerkjennelse for ham.
22:35.360 --> 22:38.960
Min mening er ikke verdt mer enn andres.
Gi deg nå.
22:39.040 --> 22:42.640
For Víctor er min mening
like viktig som kaktusenes meninger.
22:42.720 --> 22:45.320
Det holder, Julián. Det er ikke viktig.
22:45.400 --> 22:48.200
Han gir deg romanen.
Ellers er det bra for deg.
22:48.280 --> 22:52.360
Da slipper du å lese den
og si hva du syns om den.
22:54.520 --> 22:58.120
- Nå blir hun sint.
- Det er fint, da.
22:58.720 --> 23:03.800
Ja.
Víctor setter pris på deg på andre måter.
23:03.880 --> 23:07.360
- Hvordan?
- Setter pris på deg på andre måter.
23:08.720 --> 23:10.640
Hørte du det, Carol?
23:10.720 --> 23:13.840
- Broren min er glad i meg.
- Er ikke det fint, da?
23:23.600 --> 23:25.600
Når ga han deg den?
23:27.040 --> 23:32.520
- Jeg vet ikke. For noen måneder siden.
- Skjønner. For noen måneder siden, ja.
23:32.600 --> 23:35.760
Ja, den dagen vi dro til pappa
da han hadde bursdag.
23:35.840 --> 23:39.320
Du var ikke der.
Kanskje det var derfor du ikke fikk den.
23:39.400 --> 23:41.760
Nei. Jeg var også der den dagen.
23:41.840 --> 23:45.160
- Det var du ikke.
- Jo. Jeg kom seint, men var der.
23:45.240 --> 23:51.080
- Sier du det?
- Ja. Og Dostojevskij ga meg ingen roman.
23:51.160 --> 23:56.240
Ikke alt er like komplisert som du tror.
Kanskje han ikke hadde med seg flere.
23:56.320 --> 24:00.760
- Derfor fikk du ingen.
- Begrensa opplag for utvalgte folk, ja?
24:00.840 --> 24:02.840
Mest sannsynlig.
24:04.280 --> 24:05.640
Og?
24:05.720 --> 24:09.440
Nå holder det. Er ikke Víctor her
innen fem minutter, går jeg.
24:09.520 --> 24:12.160
- Er den pent innbundet?
- Den er vel det.
24:12.240 --> 24:15.720
- Få høre. Det er viktig.
- Jeg vet ikke. Den er innbundet.
24:15.800 --> 24:18.200
- Harde permer? Robust?
- Ikke veldig.
24:18.280 --> 24:21.080
For å spare penger. Alle rike er gjerrige.
24:21.160 --> 24:23.000
- Hva heter katten?
- Fanny.
24:23.080 --> 24:25.080
- Fanny.
- Har du mata henne?
24:25.160 --> 24:27.560
Ja, vennen. Likte du den, da?
24:32.560 --> 24:36.400
- Hva er det uttrykket der?
- Hvilket uttrykk?
24:36.480 --> 24:39.720
Det uttrykket du fikk
da jeg stilte deg spørsmålet.
24:39.800 --> 24:43.800
- Kan jeg røyke her?
- Nei. Katten har astma.
24:45.920 --> 24:49.360
Det går fint om du ikke
likte romanen, Nati.
24:49.440 --> 24:54.160
- Hør her. Jeg likte den veldig godt.
- Sier du det? Veldig godt?
24:54.240 --> 24:57.640
- Ganske godt.
- Veldig eller ganske? Ikke det samme.
24:57.720 --> 25:00.280
Den er ikke dårlig. Kunne vært bedre, men...
25:00.360 --> 25:01.960
- Oi.
- Hva mener du?
25:02.040 --> 25:07.720
- Du la til et "men" til slutt.
- Det er noen ting som ikke funker helt.
25:07.800 --> 25:10.040
For eksempel?
25:10.120 --> 25:13.880
Det er for mange karakterer.
Og for mange nivåer av fortellinga.
25:13.960 --> 25:17.000
Vær forsiktig.
Forsiktig med nivåene i fortellinga.
25:17.080 --> 25:21.000
- Nivåer i fortellinger...
- Og slutten gir ingen mening.
25:21.080 --> 25:25.360
- En forhasta slutt.
- Den er god. Ikke veldig underholdende...
25:25.440 --> 25:27.960
- Det er en...
- Det er hans første roman.
25:28.040 --> 25:31.000
Ja, det er hans første roman,
men den er...
25:31.080 --> 25:32.720
- Den er...
- Hva da?
25:32.800 --> 25:35.320
- Den er...
- Hva er det, Nati?
25:35.400 --> 25:37.960
Den er elendig!
25:42.080 --> 25:44.120
Jeg tar den!
25:44.200 --> 25:46.760
Jeg er veldig stolt av deg.
25:46.840 --> 25:50.560
Jeg er ikke så glad.
Jeg likte ikke min brors roman.
25:50.640 --> 25:52.640
Men jeg ser at du er det.
25:55.120 --> 25:58.720
Dårlig gjort av meg.
Det må jeg innrømme.
25:58.800 --> 26:02.520
Men sånn er det.
Arroganse bør uansett ikke belønnes.
26:02.600 --> 26:06.120
Det var altså arroganse
som fikk ham til å skrive romanen.
26:06.200 --> 26:10.520
- Selvfølgelig.
- Ikke fortell ham hva jeg sa, da.
26:10.600 --> 26:13.400
- Jeg ville følt meg forferdelig.
- Selvsagt ikke.
26:13.480 --> 26:16.600
- Så ond er jeg ikke.
- Han jobba søndager. Stakkars.
26:16.680 --> 26:18.800
- Stakkars ham. Og deg.
- Meg? Hvorfor?
26:18.880 --> 26:21.680
For nå må du fortelle ham hva du syns.
26:21.760 --> 26:25.400
At kioskromanen hans er elendig.
Ikke sant, Natalia?
26:26.440 --> 26:28.040
- Hvem var det?
- Víctor.
26:28.120 --> 26:31.760
Hva ville han?
At vi skulle parkere BMW-en hans?
26:33.160 --> 26:35.160
Nei. Han sa at han ikke kom.
26:36.120 --> 26:40.440
De blir i Marbella, for de vil
så gjerne seile i morgen, og...
26:40.520 --> 26:43.520
Dere kunne møtes i neste uke.
26:44.120 --> 26:46.240
Eller en annen dag.
26:49.720 --> 26:54.600
Du tror meg ikke, Natalia,
men jeg beundrer virkelig broren min.
26:54.680 --> 26:56.680
Vet du hvorfor?
26:57.280 --> 27:00.680
Fordi jeg gjerne vil bli som ham.
27:00.760 --> 27:03.760
Hvem skal skifte pappas lyspære nå, da?
27:07.680 --> 27:10.240
- Slapp av. Jeg gjør det.
- La meg.
27:10.320 --> 27:11.920
Takk.
27:17.080 --> 27:22.200
Etter det andre mislykka forsøket
forrige lørdag skulle de møtes en ukedag.
27:22.280 --> 27:26.760
Natalia trygla Julián om å holde munn
og ikke skape konflikt med Víctor
27:26.840 --> 27:31.320
etter "den beklagelige
mangelen på respekt" tidligere.
27:31.400 --> 27:35.000
Jeg siterer Julián ord for ord.
27:35.080 --> 27:38.640
- Har du venta lenge?
- Ikke veldig lenge, nei.
27:38.720 --> 27:44.640
- Regnet kom veldig ubeleilig. Herregud.
- Er noe i veien?
27:44.720 --> 27:50.040
- Nei. Hvordan det?
- Det var ingenting. Du er så presis.
27:52.440 --> 27:55.120
Vil du ikke ta av deg skoene?
27:55.200 --> 27:58.240
- De er klissvåte.
- Ja. Jeg kan vel ta dem av.
27:58.320 --> 28:00.040
- Ja. Føl deg som hjemme.
- Ja.
28:00.120 --> 28:01.720
Unnskyld.
28:04.160 --> 28:08.080
Jeg var så nær ved å ta med en paraply,
og så...
28:10.320 --> 28:14.040
Jøss. Se på de flotte blomstene, da.
28:14.120 --> 28:15.560
- Ikke sant?
- Ja.
28:15.640 --> 28:19.520
De begynner å visne,
men vasen får dem til å se flotte ut.
28:19.600 --> 28:21.400
Syns du ikke det?
28:21.480 --> 28:24.760
- Vasen, mener jeg.
- Ja.
28:24.840 --> 28:28.400
- Jeg har med vin.
- Gi deg. Det hadde du ikke trengt.
28:28.480 --> 28:34.120
Jo. Ellers får jeg kritikk senere.
En Gran Reserva, en Bordeaux.
28:34.200 --> 28:37.800
- Noe sånt har dere vel aldri smakt.
- Det har vi nok ikke, nei.
28:37.880 --> 28:41.920
I dette huset
drikker vi alltid billigvin. Ikke sant?
28:42.640 --> 28:45.520
- Hvordan går det med jentene?
- Kjempebra.
28:45.600 --> 28:50.040
Forhåpentligvis finner de seg kjærester
og flytter ut snart, for...
28:50.120 --> 28:51.400
Og kona di?
28:51.480 --> 28:55.720
Marisa har det kjempebra, som vanlig.
Hun er nydelig. Hun ville bli med,
28:55.800 --> 28:59.360
men siden Natalia insisterte på et treff
uten svigerfamilie...
28:59.440 --> 29:03.160
Natalia har rett.
Ellers hadde det dratt ut i evigheter.
29:03.240 --> 29:06.800
Er du sikker på
at du ikke vil ta av deg sokkene?
29:06.880 --> 29:09.920
- La ham bruke tøflene dine.
- Tøflene mine?
29:10.000 --> 29:12.840
- Nei, for faen.
- Det trengs ikke, Carol.
29:12.920 --> 29:18.000
- Treffet tar vel ikke så lang tid?
- Sånn skal det låte, Víctor.
29:18.080 --> 29:20.360
Julián. Hvis du er enig med meg
29:20.440 --> 29:24.840
at det ikke er nødvendig
å få pappa inn på sykehjem...
29:24.920 --> 29:27.400
Takk. Det er oss to mot Natalia.
29:27.480 --> 29:32.040
Vi kan hyre inn noen
til å hjelpe ham hjemme. Ferdig snakka.
29:32.120 --> 29:33.840
Du er vel enig med meg?
29:33.920 --> 29:38.600
Advokaten min sa at jeg ikke skulle
si noe uten at alle tre var til stede.
29:38.680 --> 29:40.680
- Carol?
- Ja?
29:40.760 --> 29:45.960
Det var fælt å ikke få kommet lørdag,
men vi måtte bare til Marbella.
29:46.040 --> 29:48.680
Slapp av. Natalia har sagt det.
29:48.760 --> 29:52.480
Det må være slitsomt
å være så rik, Víctor?
29:52.560 --> 29:56.600
Du kan ikke forestille deg det.
Det er utmattende.
29:56.680 --> 29:58.600
Helt utmattende.
29:58.680 --> 30:02.240
Dessuten hadde jeg lova
svigerfar å ta ham med på seiltur
30:02.320 --> 30:06.760
med noen av vennene hans
som kom dit helt fra Santander.
30:06.840 --> 30:11.720
Viktige folk.
Folk med masse penger, Julián.
30:11.800 --> 30:14.840
Viktig folk med mye penger...
Vi vet hvordan det er.
30:14.920 --> 30:20.440
Slapp av. Det gikk helt fint, altså.
Vi hadde bare satt fram litt å bite i.
30:20.520 --> 30:24.320
Ja. Og ansjos elsker å flyttes
ut og inn av boksen.
30:24.400 --> 30:27.520
Ansjos. Deilig.
Er de fra den sørlige Biscayabukta?
30:27.600 --> 30:29.600
Nei, de er fra supermarkedet.
30:30.120 --> 30:33.360
Jeg henter tøfler. Du kan ikke gå sånn.
30:39.200 --> 30:45.040
- Hvordan går det, da?
- Kjempebra. Alt er kjempebra. Du, da?
30:46.320 --> 30:51.320
- Noe nytt? Noe jeg ikke vet om
- Nei. Hvordan det?
30:51.840 --> 30:57.280
- Ikke noe. Ville bare ha ei oppdatering.
- Vi sendte WhatsApp-meldinger, da.
30:57.360 --> 31:00.800
Siden har det ikke vært tid
til noe nevneverdig.
31:01.520 --> 31:05.960
Hvis ingenting nevneverdig
har skjedd siden, så slapper jeg av.
31:06.040 --> 31:08.720
- Det har vært mye jobb, da.
- Jøss.
31:08.800 --> 31:13.200
Jeg har visst blitt... for uunnværlig.
31:13.720 --> 31:17.520
Forsiktig. Plutselig er du direktør,
og da er moroa over.
31:17.600 --> 31:21.200
- Det har du helt rett i.
- Nettopp.
31:22.720 --> 31:26.280
Vi er veldig ulike, vi to?
Du og jeg, altså.
31:27.880 --> 31:29.720
- Syns du det?
- Ja.
31:30.440 --> 31:34.120
Jeg vil ha mer og mer,
mens du nøyer deg med mindre.
31:37.440 --> 31:40.880
Jeg ser sånn på deg nå
fordi jeg ikke vet hva jeg skal si.
31:40.960 --> 31:43.760
Håper ikke at jeg fornærma deg, Julián.
31:44.520 --> 31:46.520
Jeg vet ikke ennå.
31:50.280 --> 31:54.440
Du og humoren din, altså.
Det misunner jeg deg.
31:54.520 --> 31:59.520
Du tar ingenting på alvor,
uansett hvordan det går i livet.
32:01.560 --> 32:05.360
Det kalles overlevelsesinstinkt, Víctor.
Ha meg unnskyldt.
32:06.920 --> 32:09.520
- Tøflene.
- Å.
32:11.160 --> 32:14.200
Jeg må på apoteket en tur. Straks tilbake.
32:14.800 --> 32:18.040
- Ikke krangle uten meg.
- Gi deg, da.
32:28.080 --> 32:30.440
Jeg har tenkt litt i det siste.
32:30.520 --> 32:34.760
"Når du treffer Julián,
er det noe du må fortelle ham."
32:35.720 --> 32:38.720
- Men nå kan jeg ikke...
- Sier du det?
32:38.800 --> 32:43.720
- Hva var det? Hva kan det være?
- Vet ikke. Jeg kommer nok på det.
32:45.320 --> 32:48.680
Jeg har ringt deg i det siste,
men aldri kommet gjennom.
32:48.760 --> 32:50.160
Når da?
32:50.240 --> 32:52.000
- På søndager.
- På søndager?
32:52.080 --> 32:54.840
- På ettermiddagen.
- På ettermiddagen? Merkelig.
32:54.920 --> 32:58.800
- Sier du det? Hvordan da?
- For da er jeg alltid hjemme.
32:58.880 --> 33:02.520
- Er du alltid hjemme søndag ettermiddag?
- Ja, det er jeg.
33:02.600 --> 33:06.000
Drar vi noe sted i helga,
drar vi hjem etter lunsj.
33:06.080 --> 33:07.440
- Det er en vane.
- Å?
33:07.520 --> 33:11.400
Jeg svarer aldri
hvis jeg ikke vet hvem det er, Julián.
33:11.480 --> 33:13.440
- Gjør du ikke?
- Nei.
33:13.520 --> 33:17.400
For jeg vil ikke bli forstyrra.
33:18.440 --> 33:24.040
Selvfølgelig, for du må vel
konsentrere deg om det du gjør, da.
33:24.120 --> 33:26.280
Ja, nettopp.
33:26.360 --> 33:31.160
Det er fint å ha sånne øyeblikk,
å være alene,
33:31.240 --> 33:34.200
tenke, reflektere
33:34.280 --> 33:37.520
og finne ut hvordan man former
33:37.600 --> 33:43.120
alt det man ønsker å uttrykke,
som man ikke vet hvordan man uttrykker.
33:43.960 --> 33:48.080
- Der beskrev du det perfekt, Julián.
- Jeg vet det.
33:48.720 --> 33:52.600
Jeg skal henge opp klær.
Nå har det slutta å regne.
33:52.680 --> 33:57.040
Et øyeblikk. Føl deg som hjemme.
Ringer Natalia på, får du åpne.
33:58.880 --> 34:00.880
Skal jeg bli med?
34:02.840 --> 34:05.720
- Hvis du må...
- Jeg blir med.
34:10.200 --> 34:13.200
- Hva ville du?
- Be deg om råd.
34:13.280 --> 34:17.280
Men siden du ikke svarte,
så ringte jeg Natalia.
34:18.400 --> 34:20.400
Det var synd.
34:21.320 --> 34:24.280
Hun benytta anledninga
til å mase om pappa.
34:24.360 --> 34:28.120
Det hun har, er en sykdom, Julián.
34:28.200 --> 34:32.520
- Den tragiske følelsen hennes av livet.
- Kunne ikke sagt det bedre.
34:32.600 --> 34:34.960
Som det hastemøtet vårt nå.
34:35.040 --> 34:39.400
Pappa ble distrahert, tok feil buss,
og vi måtte hente ham i Torrelodones.
34:39.480 --> 34:40.840
Og så?
34:40.920 --> 34:44.600
Her om dagen ringte hun meg
tre ganger, altså. Tre ganger!
34:44.680 --> 34:49.080
- Hva ville hun?
- Pappas lyspære. Den blinker.
34:49.160 --> 34:51.040
Ja, små gnister.
34:51.120 --> 34:54.680
Jeg ba henne roe seg ned,
sa at du skulle bytte den.
34:54.760 --> 34:56.520
Hun nevnte det, ja.
34:56.600 --> 35:00.760
Gjør det før det klikker for henne,
for hun gjør meg gal, Julián.
35:01.360 --> 35:05.840
Vet du hva problemet er, Víctor?
Jeg har vært opptatt i det siste...
35:05.920 --> 35:11.320
- Å? Har du et nytt prosjekt på gang?
- Jeg jobber med saken. Var på casting.
35:11.400 --> 35:14.000
- Til et TV-program?
- Nei, en reklame.
35:14.080 --> 35:17.920
- En reklame. Flott. For hva da?
- Gazpacho.
35:20.240 --> 35:24.640
De trengte noen som hadde
erfaring med å spille tomat.
35:24.720 --> 35:26.880
- Tomat?
- Ja.
35:29.400 --> 35:34.560
Julián... Bransjen din, altså.
Jeg er bekymra for deg.
35:34.640 --> 35:35.920
- Å?
- Ja.
35:43.200 --> 35:46.040
Er det ikke rart
at Natalia er borte så lenge?
35:46.120 --> 35:48.120
Jo, det er faktisk det.
35:50.320 --> 35:51.920
Jøss!
35:52.920 --> 35:55.080
Her var det fint, Julián.
35:55.160 --> 35:57.080
- Syns du det?
- Ja.
35:57.160 --> 36:01.040
- Ikke som huset mitt, da. Det er...
- Ja, ja.
36:02.320 --> 36:04.720
- Du ser godt ut.
- Jeg har det bra.
36:05.800 --> 36:10.280
- Særlig om vi ikke går i detaljer.
- Nå har du jo tid.
36:10.880 --> 36:11.720
Tid?
36:11.800 --> 36:15.320
Ja, til å dra til pappa
og skifte lyspære, den som...
36:15.400 --> 36:17.200
Ja, den med små gnister.
36:17.280 --> 36:20.080
- Vet du hva problemet er?
- Få høre.
36:20.160 --> 36:25.520
I tida mellom å spille tomat og ta med
katten på tur har jeg ikke mye tid.
36:25.600 --> 36:30.720
- Kan du ikke dra dit på søndag?
- Søndag? Det er umulig. Nei.
36:31.800 --> 36:33.840
- Vet du hva?
- Hva da?
36:33.920 --> 36:36.120
Natalia bør skifte pæra.
36:36.200 --> 36:38.120
- Natalia?
- Hvorfor ikke?
36:38.200 --> 36:41.800
- Du har rett.
- Hvorfor må vi? Fordi vi er menn?
36:41.880 --> 36:44.280
- Er ikke kvinner moderne?
- Og feminister?
36:44.360 --> 36:46.360
De kan skifte den jævla lyspæra.
36:46.440 --> 36:49.640
- Ferdig snakka.
- Alle de små gnistene.
36:49.720 --> 36:51.560
- Natalia er kjempesmart.
- Sant?
36:51.640 --> 36:54.760
Hun har flere mastergrader.
Du vet hva det betyr.
36:54.840 --> 36:58.000
Og så lurer hun deg
med det uskyldige fjeset.
36:58.080 --> 37:03.560
- Hun slipper unna med det.
- Og sier aldri hva hun egentlig mener.
37:03.640 --> 37:06.680
Selv om du ber henne om å være objektiv?
37:06.760 --> 37:12.200
Da er det mulig, ja. Ja.
Det er vanskelig. Ikke lett for henne.
37:12.280 --> 37:15.760
- Slapp av.
- Jeg er avslappa. Ser jeg ikke sånn ut?
37:16.520 --> 37:18.600
Det var bare en talemåte.
37:25.600 --> 37:27.840
Jeg vasker hendene. Hvor er badet?
37:27.920 --> 37:32.520
Der det alltid har vært.
Nederst til høyre i gangen.
37:34.280 --> 37:37.800
Å, Julián!
Jeg husker hva det var jeg skulle si.
37:38.320 --> 37:40.440
Det var ikke viktig. Bare teit.
37:41.240 --> 37:43.240
Jeg har skrevet en roman.
37:50.520 --> 37:53.320
En roman? Du?
37:53.400 --> 37:57.920
- Jeg, ja. Storebroren din.
- Jeg vet at du er storebroren min.
37:58.000 --> 38:04.200
- Det ser ut til at du ble litt paff.
- Jeg er imponert. Hadde aldri trodd det.
38:04.960 --> 38:10.640
- Jeg liker utfordringer, Julián.
- Vi vet det. Livet ditt er et eventyr.
38:13.120 --> 38:14.720
Julián...
38:21.720 --> 38:22.840
Nei...
38:23.360 --> 38:26.320
- Det hadde gjort meg så glad...
- Virkelig?
38:26.400 --> 38:29.800
- Hvis du også...
- Til meg? Fy flate. For en ære.
38:31.160 --> 38:33.160
Hvis du også leste den.
38:37.520 --> 38:42.240
- Sånne ting kan gjøre meg emosjonell.
- Gi meg den. Jeg dediserer den til deg.
38:42.320 --> 38:43.880
Er det nødvendig?
38:43.960 --> 38:47.640
Det er jo bare rett og rimelig,
og det går fint for min del.
38:47.720 --> 38:49.480
Ja, i så fall...
38:56.720 --> 39:00.240
- Hvis du ikke kommer på noe...
- Nei da.
39:03.680 --> 39:08.680
- Du kan gjøre det en annen dag.
- Nei, jeg har det på tunga.
39:26.560 --> 39:28.280
"Til lillebroren min,
39:29.920 --> 39:32.520
som kanskje ikke framstår som det,
39:34.200 --> 39:36.240
men innerste inne er det."
39:39.640 --> 39:44.880
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.
Jeg mista munn og mæle.
39:45.600 --> 39:47.600
Helt målløs.
39:51.280 --> 39:53.440
- Julián.
- Ja?
39:55.240 --> 39:59.600
- Det var en ting jeg ville spørre deg om.
- Ikke si noe.
39:59.680 --> 40:01.440
- Trenger ikke det.
- Jo.
40:01.520 --> 40:03.840
Nei. Det trenger du ikke.
40:03.920 --> 40:10.400
Det du vil, er at jeg skal fortelle deg
hva jeg syntes etter å ha lest boka.
40:10.480 --> 40:15.040
At jeg er objektiv,
og ikke minst ærlig, sant?
40:15.120 --> 40:19.960
- Fy flate, Julián. Det var nettopp det.
- Jeg forutså det.
40:20.040 --> 40:21.880
Jeg forutså det og...
40:21.960 --> 40:23.600
Selv om jeg hadde villet,
40:23.680 --> 40:26.440
så kunne jeg ikke vært
annet enn ærlig med deg.
40:26.520 --> 40:31.440
Jeg hadde mine tvil om
hvorvidt jeg skulle gi deg boka.
40:33.840 --> 40:35.840
Hvorfor det?
40:35.920 --> 40:41.160
Fordi du ville føle deg pressa til å lese,
og at du kanskje ville kjede deg.
40:41.240 --> 40:43.800
Overhodet ikke. Jeg gleder meg.
40:43.880 --> 40:47.880
Men siden du aldri leser,
blir det vanskeligere for deg.
40:47.960 --> 40:53.720
- Vanskeligere for meg enn for andre?
- Mye vanskeligere. Du har ikke vanen inne.
40:54.360 --> 40:59.360
For du tror selvfølgelig at det blir
vanskeligere for meg å forstå den
40:59.440 --> 41:02.440
enn for eksempel for søstera vår.
41:03.040 --> 41:05.600
- Mye vanskeligere.
- Sier du det?
41:05.680 --> 41:08.720
Selvfølgelig.
Natalia har to universitetsgrader.
41:08.800 --> 41:14.400
Hun snakker og leser fire språk,
og så er hun vant til å tenke abstrakt.
41:14.480 --> 41:16.480
Mens du...
41:17.720 --> 41:22.120
- Jeg er en tomat.
- Det er ulike yrker, Julián.
41:22.200 --> 41:26.920
- Der kan jeg ikke si imot deg.
- Romanen er... kompleks.
41:27.000 --> 41:30.680
Ja. Den er nok full av
ulike fortellingsnivåer.
41:30.760 --> 41:33.280
- Hvordan vet du det?
- Det ser jeg for meg.
41:33.360 --> 41:37.840
- Det er så mange fortellingsnivåer...
- At man ikke forstår noe.
41:38.360 --> 41:42.480
- Hva?
- Slapp av. Jeg liker kompliserte temaer.
41:42.560 --> 41:45.800
Det er ikke min første bok.
Jeg har lest kioskromaner.
41:45.880 --> 41:50.400
- "Kioskromaner"?
- Romaner. Ha meg unnskyldt.
41:56.160 --> 41:57.760
Carol?
41:58.880 --> 42:00.480
Ja.
42:01.400 --> 42:03.000
Ja?
42:04.800 --> 42:06.400
Ja.
42:09.760 --> 42:13.000
- Hva gjør du?
- Ingenting.
42:13.080 --> 42:16.040
Det er en lek vi har lekt
her hjemme i det siste.
42:16.120 --> 42:19.640
Vi tar med ansjosen på tur,
så legger vi den i boksen igjen.
42:20.240 --> 42:24.280
- Hva sa Carol?
- Bare at Natalia ringte.
42:24.360 --> 42:28.360
Hun beklager, men hun ligger
til sengs med kjempemigrene,
42:28.440 --> 42:30.680
så hun får ikke kommet.
42:30.760 --> 42:34.280
Sier du det? Jøss. For et tilbakeslag.
42:35.840 --> 42:41.280
Det er veldig trendy nå. Å invitere
til middag, og så kommer ingen.
42:41.360 --> 42:45.480
Hva skal jeg gjøre?
Skal jeg bli til middag, eller...
42:47.560 --> 42:50.720
- Du trenger vel ikke det?
- Du har rett.
42:50.800 --> 42:53.080
Vi sparer den til vi samles alle tre.
42:53.160 --> 42:57.160
Enig. Vi vil jo ikke krangle
og kaste den bort heller.
42:57.880 --> 43:02.480
- Kan du ringe Natalia?
- Ja. Jeg skal ringe henne.
43:05.880 --> 43:08.560
Hvorfor må jeg ringe Natalia?
43:10.240 --> 43:14.640
- For å be henne skifte lyspæra.
- Stemmer det.
43:14.720 --> 43:17.880
- Hun bør skifte den selv.
- Revolusjonen har sin pris.
43:17.960 --> 43:20.760
Revolusjonen har sin pris, ja!
43:21.680 --> 43:23.120
- Vi snakkes.
- Greit.
43:23.200 --> 43:26.480
- Gi Carol en klem fra meg.
- Det skal jeg.
43:26.560 --> 43:29.160
Julián. Den vasen...
43:31.120 --> 43:36.120
Den er kjempestygg.
Du bør heller bruke den jeg ga deg.
44:10.440 --> 44:14.160
Klokka er 18.45. Det er fredag igjen.
44:14.680 --> 44:19.400
Jeg er nettopp ferdig på sykehuset.
Julián kommer nok straks.
44:19.480 --> 44:23.720
Han har vært på reklamefilminnspilling,
og han sto opp veldig tidlig.
44:23.800 --> 44:30.040
Víctor og Natalia er alt her. Julián blir
fornøyd, for endelig kom de sammen.
44:30.120 --> 44:34.080
Men det ser ut til at Víctor
la igjen mobilen i bilen.
44:34.160 --> 44:37.200
Julián kasta blomstene i går,
siden de hadde visna,
44:37.280 --> 44:39.520
og vasen havna i skapet igjen.
44:39.600 --> 44:45.600
Men det ser ut til at Natalia
har med en ny bukett i dag.
44:48.760 --> 44:53.200
Jeg så dem da jeg gikk forbi
blomsterbutikken og tenkte...
44:53.280 --> 44:56.200
De er kjempefine, altså.
Det hadde du ikke trengt.
44:56.280 --> 44:59.360
Jo, selvfølgelig.
Særlig etter at jeg ikke kom.
44:59.440 --> 45:04.080
- Dere er jo så glade i blomster.
- Vi elsker blomster. Særlig Julián.
45:05.160 --> 45:08.280
Han svarer ikke.
Har ikke svart meg siden i går kveld.
45:08.360 --> 45:09.840
- Hvem?
- Faren min.
45:09.920 --> 45:14.320
Han kan ikke å bruke høreapparatet,
hører ingenting og tar aldri telefonen.
45:14.400 --> 45:17.560
Vi kan jo spise lunsj en dag
med faren din og barna.
45:17.640 --> 45:19.880
Liker å ha dere på besøk.
45:19.960 --> 45:23.160
Hun liker det for godt,
og dette ender stygt.
45:23.240 --> 45:25.640
- Julián.
- Vi trodde du ikke var her.
45:25.720 --> 45:29.280
- Vi ble ferdig tidlig.
- Hvordan går det med migrenen?
45:29.360 --> 45:33.480
Bedre, ja. Fikk så dårlig samvittighet
da jeg ikke kom.
45:33.560 --> 45:39.480
Vi hadde det verre. Vi hadde ikke
annet valg enn å kritisere deg.
45:39.560 --> 45:44.160
- Se på den fine gaven Natalia kom med.
- Jeg vet hvor godt dere liker blomster.
45:44.240 --> 45:45.920
Ja, veldig.
45:46.880 --> 45:50.480
- Víctor, da?
- I bilen. Han glemte mobilen.
45:50.560 --> 45:53.400
Kunstnere er alltid så fraværende, altså.
45:53.480 --> 45:57.000
Du vil ikke tro det.
Vi traff på hverandre utafor.
45:57.080 --> 45:59.360
- For et sammentreff.
- Ja, virkelig.
45:59.440 --> 46:03.040
- Det ligger mye jobb bak, Natalia.
- Hvordan gikk innspillinga?
46:03.120 --> 46:05.320
Har du vært på innspilling?
46:06.440 --> 46:08.480
Til et TV-program?
46:08.560 --> 46:10.920
- Jeg tar en dusj.
- En reklame.
46:11.000 --> 46:13.160
Å? Hva var det reklame for?
46:13.240 --> 46:16.600
- Kan du ikke si det?
- Det trengs ikke.
46:16.680 --> 46:19.640
Gazpacho. Han spilte tomaten.
46:21.240 --> 46:24.680
Det kan da vel også være interessant?
46:25.880 --> 46:28.880
Det kan ikke være lett å spille tomat.
46:31.120 --> 46:36.280
Vel, vel. Víctor sa at han endelig
ga deg romanen her om dagen.
46:36.360 --> 46:40.040
- Nå er du vel fornøyd?
- Jeg er ikke sikker.
46:41.120 --> 46:45.480
- Du gleda jo deg til å lese den.
- Han har lest den to ganger.
46:45.560 --> 46:48.280
Sier du det? Det gikk fort, da.
46:48.360 --> 46:53.400
Han tilbrakte hele ettermiddagen
på sofaen, det var som om han ikke pusta.
46:53.480 --> 47:00.120
- Snakker vi om Víctors kioskroman?
- Jeg ville ikke kalt det kioskroman.
47:00.200 --> 47:02.960
- Ikke si at du likte den?
- Han elska den.
47:05.760 --> 47:10.200
- Dette er en vits, ikke sant?
- Du aner ikke hvor sint det gjør meg.
47:10.280 --> 47:12.480
- Jeg sliter, Nati.
- Umulig.
47:12.560 --> 47:15.840
- Hvordan kunne du like romanen?
- Jeg vet ikke.
47:15.920 --> 47:17.920
Derfor er jeg bekymra.
47:19.680 --> 47:23.760
- Det må jo være en grunn til det, Julián.
- Jeg håper det.
47:25.000 --> 47:29.400
- Kanskje du ikke forsto den.
- Det var det jeg trodde først.
47:29.480 --> 47:33.720
Så leste jeg den igjen.
Da likte jeg den bedre enn første gang.
47:33.800 --> 47:35.080
Jeg elska metaforene.
47:35.160 --> 47:37.440
- Veldig.
- Hvilke metaforer?
47:37.520 --> 47:41.440
- Jeg ville ikke at den skulle ta slutt.
- Sant, det.
47:41.520 --> 47:46.400
- Jeg tar den.
- Ba han deg om å være ærlig også?
47:46.480 --> 47:48.560
Ærlig og objektiv.
47:53.400 --> 47:55.280
- Beklager.
- Hva er morsomt?
47:55.360 --> 48:01.880
Ingenting. Jeg vil høre deg fortelle ham
hvor godt du likte kioskromanen.
48:01.960 --> 48:05.680
- Jeg skal ikke si noe.
- Må jeg si sannheten, må du.
48:05.760 --> 48:10.280
Han har nok tenkt at jeg ikke
ble ferdig før i sommer.
48:10.360 --> 48:14.360
For det tar jo meg så mye lenger tid
å lese enn andre mennesker.
48:14.440 --> 48:18.640
Ha meg unnskyldt. Jeg skal sniffe sjampo.
Kanskje det får opp humøret.
48:21.960 --> 48:22.960
- Víctor.
- Carol.
48:23.040 --> 48:26.040
- Står til? Velkommen.
- Tilbake igjen.
48:26.120 --> 48:27.720
Kom inn.
48:30.680 --> 48:33.680
Det føles som at jeg har vært
i denne leiligheten
48:33.760 --> 48:38.200
flere ganger de siste dagene
enn gjennom alle årene de har bodd her.
48:38.280 --> 48:43.400
- Har de bodd her lenge?
- Ja, Víctor. Siden de ble sammen.
48:43.480 --> 48:44.320
- Å?
- Ja.
48:44.400 --> 48:45.840
Sier du det?
48:45.920 --> 48:50.640
- Carol. Har ikke Julián kommet?
- Jo. Han tar en dusj.
48:50.720 --> 48:53.520
Han har hatt innspilling
for den reklamen i dag.
48:53.600 --> 48:57.360
Reklamen, ja.
Han fortalte meg at han spilte...
48:57.440 --> 48:58.720
- Hva var det?
- Tomat.
48:58.800 --> 49:01.800
Det er vel på tide at han slutter?
49:01.880 --> 49:05.120
Oppnår du ikke drømmen din,
får du gå videre.
49:05.200 --> 49:09.760
Jeg kan skaffe ham jobb i firmaet.
Som sjåfør. Vi trenger flere.
49:09.840 --> 49:11.880
Si det til ham, du.
49:11.960 --> 49:15.320
Selvfølgelig. Det skal jeg.
Men jeg tar det en annen dag.
49:15.400 --> 49:18.120
Ja, det passer nok bedre.
49:18.200 --> 49:23.040
Vel, vel. Endelig er alle samla.
Nå er du vel fornøyd, lillesøster?
49:23.120 --> 49:26.240
- Hva insinuerer du?
- Jeg insinuerer ingenting.
49:26.320 --> 49:29.880
Du sa "fornøyd".
Jeg er ingen idiot, Víctor.
49:29.960 --> 49:35.160
- Er du sint? Du blir aldri sint, Natalia.
- Fra nå av gjør jeg det. Venn deg til det.
49:35.240 --> 49:38.560
- Du skulle ha advart meg.
- Ingen krangling uten alle her.
49:38.640 --> 49:43.320
Vi krangler ikke, Carol. Ikke ennå.
Vi tar igjen det tapte.
49:43.400 --> 49:46.840
Du sa "fornøyd". Du dro virkelig på det.
49:46.920 --> 49:49.240
- Jeg mente ikke det.
- Du gjorde det.
49:49.320 --> 49:53.000
Det som plager meg, er tonen din,
det som du insinuerer.
49:53.080 --> 49:56.320
Carol. Virka det som om
at jeg prøvde å insinuere noe?
49:56.400 --> 50:01.040
Julián fikk meg til å love å ikke si noe.
Siden svigerfamilie ikke er lov...
50:03.200 --> 50:05.720
Som om du gjør meg en tjeneste
ved å komme.
50:05.800 --> 50:08.520
Som om pappas velbefinnende
ikke angår deg.
50:08.600 --> 50:12.800
- Det var ikke meninga. Slapp av.
- Jeg slapper da av.
50:13.320 --> 50:16.480
Ser jeg ikke avslappa ut?
For jeg er kjempeavslappa.
50:16.560 --> 50:19.960
Men jeg er lei, Víctor,
av måten dere behandler meg på.
50:20.040 --> 50:22.680
Dere oppfører dere
som om dere står over meg.
50:22.760 --> 50:26.720
Og så er det bare jeg
som bekymrer meg for noe her.
50:26.800 --> 50:30.680
- Kanskje du burde bekymre deg mindre.
- Hva skal det bety?
50:30.760 --> 50:34.920
At ting ikke er morsomt
når du tar ting for alvorlig.
50:35.000 --> 50:38.480
Jøss. En interessant teori.
Hvor har du den fra?
50:38.560 --> 50:41.760
Fra forfattermanualen for nybegynner
som jeg anbefalte?
50:41.840 --> 50:46.160
Unnskyld meg. Bør dere ikke vente
på Julián før dere krangler?
50:46.240 --> 50:47.480
- Jo.
- Du har rett.
50:47.560 --> 50:50.400
- Du har rett, Carol. Beklager.
- Å!
50:50.480 --> 50:55.080
Jeg har med noe, Carol.
Ansjos, men av den gode sorten.
50:55.160 --> 50:58.120
Fantastisk. Tusen takk.
Det hadde du ikke trengt.
50:58.200 --> 51:01.080
Kan jeg få vann?
Må ta migrenetabletten min.
51:01.160 --> 51:03.040
- Ja, jeg skal hente vann.
- Takk.
51:03.120 --> 51:06.760
Mamma sa at migrene var
skuffer som ikke var lukka skikkelig.
51:06.840 --> 51:10.480
"Skuffer som ikke er lukka skikkelig"?
Hva skal det bety?
51:10.560 --> 51:12.560
Det er en metafor, Víctor.
51:12.640 --> 51:16.240
Det bør jo du vite,
nå som du er forfatter.
51:17.440 --> 51:21.200
- Nå som du nevner det...
- Nevner hva?
51:21.280 --> 51:23.680
Er du ferdig med romanen min?
51:24.760 --> 51:26.680
- Carol!
- Ja?
51:26.760 --> 51:30.480
- Trenger du hjelp?
- Nei da.
51:30.560 --> 51:32.680
Er du sikker?
51:32.760 --> 51:34.600
- Natalia?
- Ja?
51:34.680 --> 51:36.720
- Hva skjedde?
- Når?
51:36.800 --> 51:40.480
Nå. Prøver du å bytte emne?
51:41.680 --> 51:45.560
- La du merke til det?
- På en måte, ja. Selvfølgelig.
51:45.640 --> 51:50.480
- Likte du den ikke, er det greit. Si det.
- Hvorfor skulle den ikke være god?
51:50.560 --> 51:53.440
Jeg vil bare at du sier sannheten,
er ærlig og...
51:53.520 --> 51:58.000
Jeg vet det. Men er det ikke bedre
å snakke om det en annen dag?
51:58.080 --> 51:59.080
- Jo.
- Vann.
51:59.160 --> 52:02.120
Takk. Jeg mener...
52:03.640 --> 52:08.560
Med alle de viktige og sensitive tingene
vi må snakke om i dag...
52:08.640 --> 52:11.560
- Ikke sant, Carol?
- Klart det.
52:11.640 --> 52:16.640
Kom igjen. Bare én kommentar.
Førsteinntrykket ditt etter å ha lest den.
52:17.240 --> 52:21.800
- Førsteinntrykk er alltid vanskelig.
- "Vanskelig."
52:21.880 --> 52:26.920
Ja... Og de gjenspeiler ikke alltid
det du egentlig syns.
52:27.000 --> 52:30.600
Bare noen ord, da.
Sånn. Som ei overskrift.
52:30.680 --> 52:32.680
Ei overskrift for hva?
52:33.480 --> 52:36.840
Bare hennes inntrykk av romanen min.
Hun har alt lest den.
52:36.920 --> 52:37.920
- Å?
- Ja.
52:38.000 --> 52:43.240
Har du alt lest romanen, Nati?
Det fortalte du ikke meg.
52:43.840 --> 52:45.840
- Hva syntes du?
- Jeg...
52:46.680 --> 52:48.880
Så flott. Nå er alle tre her.
52:49.400 --> 52:54.840
- Vi er glade for at dere er her i kveld.
- Det er ikke sant. Ikke hør på henne.
52:55.960 --> 52:58.080
Sett dere ved bordet når dere vil.
52:58.160 --> 53:02.960
Jeg ser en serie på rommet mitt,
så kan dere snakke i fred.
53:03.040 --> 53:05.600
- Takk, vennen.
- Takk, Carol.
53:06.840 --> 53:08.440
Natalia.
53:11.360 --> 53:13.360
Vi er lutter øre.
53:22.040 --> 53:24.920
Hvor lang tid brukte du på den?
Mer enn ei uke?
53:25.000 --> 53:27.680
- Hvordan det? Er det viktig?
- Kjempeviktig.
53:27.760 --> 53:30.240
Jo raskere og mer kontinuerlig, jo bedre.
53:30.320 --> 53:32.320
- Visste du ikke det?
- Nei.
53:32.400 --> 53:36.960
- Jeg vet ikke. Et par uker, tror jeg.
- Oi...
53:37.040 --> 53:39.000
Hva mener du?
53:39.080 --> 53:42.600
- Jeg leste den når jeg kunne, på kvelden...
- Og?
53:42.680 --> 53:47.680
- Når sant skal sies, overraska den meg.
- Den overraska henne veldig.
53:47.760 --> 53:50.640
- Ja, jeg forventa det ikke.
- Forventa det ikke.
53:50.720 --> 53:53.760
- Er det bra eller dårlig?
- Det kommer an på.
53:53.840 --> 53:57.120
- Hva kommer det an på?
- På mange ting.
53:57.200 --> 54:01.400
Jeg hadde aldri sett for meg
at du kunne skrive noe sånt.
54:01.480 --> 54:06.360
- Det er ingen enkel roman.
- Nå vet jeg ikke om jeg forstår.
54:06.440 --> 54:10.760
- Sånn er anmeldelser, Víctor.
- Jeg vil bare vite om hun likte den.
54:10.840 --> 54:15.720
- Han vil bare vite om du likte den.
- Sannheten er at jeg ikke...
54:16.320 --> 54:19.120
Dette er ikke enkelt å si.
54:19.720 --> 54:24.720
- Sånn er det å si sannheten.
- Sannheten er at jeg...
54:26.160 --> 54:29.040
At jeg likte den kjempegodt!
54:34.160 --> 54:38.160
- Hva sa hun?
- At hun likte den kjempegodt.
54:45.920 --> 54:50.400
- Kjempegodt, Natalia?
- Ja, jeg likte den godt.
54:50.480 --> 54:54.240
- Er du sikker?
- Den er god til å være en førsteroman.
54:54.320 --> 54:59.680
"God til førsteroman å være"
kan tolkes på mange måter.
55:00.440 --> 55:03.040
Jeg føler meg... letta.
55:03.560 --> 55:08.880
For å være ærlig var jeg nervøs
for å høre hva du tenkte, lillesøster.
55:08.960 --> 55:12.440
Likte du den godt eller kjempegodt?
Vær mer spesifikk.
55:14.160 --> 55:18.160
Kan vi ikke sette oss ned
og begynne møtet?
55:23.040 --> 55:27.760
- Den var ikke kjedelig, altså?
- Ikke i det hele tatt.
55:27.840 --> 55:30.720
Tvert imot. Gratulerer.
55:30.800 --> 55:33.880
- Gratulerer du ham?
- Hun gratulerer meg.
55:33.960 --> 55:36.200
Tusen takk, Natalia.
55:36.280 --> 55:39.520
- Hennes mening er viktig for meg.
- Selvsagt. Hennes, ja.
55:39.600 --> 55:42.120
Ja, fordi hun er i målgruppa.
55:43.280 --> 55:45.160
- Ha meg unnskyldt.
- Så klart.
55:47.600 --> 55:50.760
Marisa. Vennen. Ja?
55:50.840 --> 55:53.120
Vel, vel, vel...
55:53.920 --> 55:59.920
- Du likte kioskromanen kjempegodt, altså?
- Slapp av...
56:00.000 --> 56:02.760
Vi er samla for å snakke om pappa
og bli enige.
56:02.840 --> 56:07.960
- Jeg skjønner. Det er del av strategien.
- Selvfølgelig.
56:08.040 --> 56:10.960
Hva får jeg igjen
om jeg sier at den er elendig?
56:11.040 --> 56:14.240
Fornærme ham og gjøre ham forbanna
før vi begynner?
56:14.320 --> 56:17.440
- Likte du ikke romanen?
- Overhodet ikke.
56:17.520 --> 56:21.080
Nå er det din tur
til å fortelle ham at du også likte den.
56:21.160 --> 56:24.640
Da blir han så glad
at pappa bor hos ham alt i neste uke.
56:25.480 --> 56:29.760
Med vinkjeller og basseng.
Han kan vise penisen til hushjelpene.
56:29.840 --> 56:34.400
Han ga meg kioskromanen fordi
han gjerne ville signere den for meg.
56:34.480 --> 56:38.600
- Han driter i hva jeg mener.
- Han setter mer pris på deg enn du tror.
56:38.680 --> 56:42.640
Natalia, jeg er kanskje en tomat,
men ingen idiot.
56:46.920 --> 56:50.920
- Hva leter du etter, vennen?
- Nettbrettet. Vet ikke hvor jeg la det.
56:51.520 --> 56:56.000
- Katten deres spiser en plante i stua.
- Jeg går.
56:57.840 --> 57:01.680
Beklager avbrytelsen.
Hva var det vi snakka om?
57:01.760 --> 57:03.760
- Om romanen din.
- Å ja.
57:04.720 --> 57:07.800
Julián fortalte meg
at han også har lest den.
57:07.880 --> 57:10.320
- Allerede? Så raskt?
- Likte du den, da?
57:10.400 --> 57:15.200
- Si hva du syns.
- Han klarer ikke å være uærlig.
57:15.280 --> 57:20.680
Det er jeg ikke i stand til.
Vi kan snakke om den en annen dag.
57:20.760 --> 57:23.040
Jeg vil også høre hva du mener.
57:23.120 --> 57:25.720
- Jeg sa jo det.
- Virkelig?
57:25.800 --> 57:31.680
- Like interessert som i Natalias mening?
- Det er ulike ting. Kan ikke sammenliknes.
57:31.760 --> 57:37.160
- Hvordan er de ulike?
- Det er ikke viktig nå, Julián.
57:37.240 --> 57:39.920
Víctor vil vite om du likte den,
57:40.000 --> 57:44.040
om du knytta bånd til karakterene,
hva du syntes om metaforene.
57:44.120 --> 57:45.160
Hvilke metaforer?
57:45.240 --> 57:48.760
- Tittelen. Likte du den?
- Likte du den?
57:49.960 --> 57:52.200
53 søndager.
57:53.800 --> 57:56.640
- Det overraska meg.
- Er det bra eller dårlig?
57:57.960 --> 57:59.960
Det kommer an på.
58:00.800 --> 58:03.720
- Vet du hva, Julián?
- Ja?
58:03.800 --> 58:09.480
Ikke si noe ennå. Du bør lese den
en gang til før du sier hva du syns.
58:10.920 --> 58:13.960
Sier du det fordi
du tror at jeg ikke forsto den?
58:14.640 --> 58:17.520
Å lese en gang til er alltid lurt.
58:17.600 --> 58:20.240
Særlig for dem av oss
som jobber i gazpacho?
58:21.480 --> 58:23.640
Du bør ta den tida du trenger.
58:23.720 --> 58:27.240
Du er ikke vant til sånt,
og den er ikke lettlest.
58:28.040 --> 58:32.040
- Ikke forhast deg. Les den igjen.
- Igjen?
58:32.120 --> 58:35.520
- Hva?
- Han har alt lest den to ganger.
58:36.360 --> 58:39.600
- Har du lest den to ganger?
- På rad.
58:39.680 --> 58:41.280
På rad?
58:42.040 --> 58:44.800
Jøss, Julián. Jeg er målløs.
58:44.880 --> 58:48.280
Det forventa jeg ikke.
Nå blir jeg helt rørt her.
58:48.360 --> 58:53.440
Hvis han alt har lest den to ganger,
så kan han jo si hva han syns.
58:53.520 --> 58:56.880
Selvfølgelig.
Da kan du selvfølgelig det.
58:56.960 --> 58:59.480
Og? Kort som ei overskrift.
59:00.400 --> 59:02.000
Som ei overskrift?
59:04.320 --> 59:09.320
Og det skal være sagt,
det er vanskelig for meg å si dette.
59:10.560 --> 59:12.800
Jeg syntes at den var
59:12.880 --> 59:16.920
lang, litt kjedelig,
for mange karakterer og historier,
59:17.000 --> 59:20.400
og slutten var forhasta,
den ga ingen mening.
59:21.200 --> 59:24.440
Dette sier jeg fordi jeg lovte
å være ærlig og objektiv.
59:24.520 --> 59:28.720
Ellers hadde jeg løyet for deg,
og det er jo det alle gjør.
59:28.800 --> 59:31.760
Men siden du insisterte så veldig...
59:36.640 --> 59:38.400
Veldig god.
59:43.120 --> 59:49.160
Det var som overskrift, da.
Víctor? Går det bra med deg?
59:49.240 --> 59:53.360
Ja, det er den første dårlige anmeldelsen
jeg har fått, så jeg er litt...
59:53.440 --> 59:58.280
Greia er at det er vanskelig
å be folk om å si sannheten, Víctor.
59:58.360 --> 01:00:01.960
- Det bør du vite.
- Trodde ikke du tok det så alvorlig.
01:00:02.040 --> 01:00:05.400
Håper ikke du er opprørt
over at jeg var så ærlig.
01:00:05.480 --> 01:00:10.440
- Hva?
- La oss ikke hisse oss opp over en hobby.
01:00:10.520 --> 01:00:15.400
- Det er ingen hobby, Julián.
- Det var det jeg sa til Natalia.
01:00:15.480 --> 01:00:17.480
Ikke bruk det ordet.
01:00:18.680 --> 01:00:23.920
Jeg må vel venne meg til all slags
kritikk, selv om den ikke er objektiv.
01:00:24.760 --> 01:00:28.560
- Hva mener du med "ikke objektiv"?
- Han mener ingenting.
01:00:28.640 --> 01:00:32.840
Kan vi ikke sette oss ned
og begynne møtet?
01:00:32.920 --> 01:00:36.440
Du er lillebroren min.
Du kan ikke være objektiv.
01:00:36.520 --> 01:00:41.440
Men hva har det at jeg liker eller ikke
liker kioskromanen med at vi er brødre?
01:00:41.520 --> 01:00:44.400
- "Kioskromanen"?
- Det er en talemåte.
01:00:46.320 --> 01:00:48.240
Det er nedlatende.
01:00:48.320 --> 01:00:52.000
Du brukte det her om dagen,
men jeg lot som om jeg ikke hørte.
01:00:52.080 --> 01:00:56.400
For det første må vi bli enige
om hva vi gjør med lyspæra.
01:00:57.360 --> 01:01:00.000
Víctor kan skifte den.
01:01:00.080 --> 01:01:03.360
Nå som han er ferdig med å skrive,
har han masse fritid.
01:01:03.440 --> 01:01:05.040
Hører dere på meg?
01:01:05.120 --> 01:01:09.640
Det er naturlig at du ikke kan være
objektiv. Du er fortsatt misunnelig.
01:01:09.720 --> 01:01:13.400
- Når har jeg vært misunnelig?
- Hele livet.
01:01:13.480 --> 01:01:16.520
Det er vanlig patologi
for yngre søsken.
01:01:16.600 --> 01:01:20.280
- Misunnelig på hva, egentlig?
- På meg.
01:01:20.360 --> 01:01:23.800
At ting har gått bra for meg,
men ikke så bra for deg.
01:01:25.040 --> 01:01:26.760
Hvilke ting?
01:01:26.840 --> 01:01:30.240
Du er din svigerfars sjåfør
og din kones tjener.
01:01:33.160 --> 01:01:34.360
Jøss.
01:01:35.400 --> 01:01:39.200
Nå tror jeg at det du sa
opprørte meg litt, gitt.
01:01:40.200 --> 01:01:42.920
Jeg får vel dra hjem, da.
01:01:43.000 --> 01:01:45.400
- Vi ses en annen dag.
- Nei...
01:01:48.480 --> 01:01:51.880
Víctor... Jeg ber deg...
01:01:52.400 --> 01:01:56.200
Jeg ber dere begge to,
la oss prøve å gjøre en innsats.
01:01:56.280 --> 01:01:59.640
Det var ikke lett
å samle alle tre i kveld.
01:01:59.720 --> 01:02:02.720
Vi må ta noen avgjørelser.
Vær så snill.
01:02:02.800 --> 01:02:06.480
- Først må han be om unnskyldning.
- Unnskyldning? For hva da?
01:02:07.080 --> 01:02:11.760
Blant annet for den frekke kommentaren,
jeg siterer:
01:02:11.840 --> 01:02:16.600
"Kanskje jeg kan skifte lyspæra,
nå som jeg er ferdig med kioskromanen."
01:02:16.680 --> 01:02:19.360
Ja, jeg kan ha lagt trykk på det.
01:02:20.000 --> 01:02:22.600
Vanen ligger til familien. Det vet du.
01:02:22.680 --> 01:02:27.480
Det holdt med den dårlige anmeldelsen.
Ingen vits i å gjøre narr av meg.
01:02:27.560 --> 01:02:31.520
Det er overlevelseshumor, Víctor.
Du likte det før.
01:02:31.600 --> 01:02:33.200
Før, ja.
01:02:33.760 --> 01:02:37.080
Og du bør forresten vite
01:02:37.160 --> 01:02:41.200
at vi begge er enige om
at det er du som bør skifte lyspæra.
01:02:42.760 --> 01:02:46.240
- Du og hvem flere?
- Jeg og Natalia.
01:02:46.760 --> 01:02:48.080
Víctor!
01:02:50.960 --> 01:02:54.960
Vel, vel. Du sier ingenting, søster,
01:02:55.040 --> 01:02:57.600
tatt i betraktning hvor mye vi har møttes.
01:02:57.680 --> 01:03:01.800
- Dere to har alt diskutert det.
- Kanskje én gang.
01:03:01.880 --> 01:03:05.560
- Ikke bare én gang. Flere ganger.
- Mange ganger?
01:03:05.640 --> 01:03:08.400
Og hvorfor skal det være jeg
01:03:08.480 --> 01:03:11.600
som må skifte pappas lyspære,
om jeg tør spørre?
01:03:11.680 --> 01:03:14.080
Fordi vi betaler. Det gjør ikke du.
01:03:17.200 --> 01:03:19.680
Der datt jeg av, gitt.
01:03:20.440 --> 01:03:22.280
- Hva betaler dere for?
- Ting.
01:03:22.360 --> 01:03:26.360
- Jeg sier det, Natalia, så forstår han.
- Nei.
01:03:26.440 --> 01:03:29.200
Jeg skal prøve å forstå,
men lover ingenting.
01:03:29.280 --> 01:03:33.240
Vi mente at du burde skifte lyspæra
01:03:33.320 --> 01:03:36.720
siden vi tar oss av pappas utgifter.
01:03:37.600 --> 01:03:41.240
- Hvilke utgifter?
- Trenger ikke å gå i detaljer.
01:03:41.320 --> 01:03:45.320
Jo, det trenger vi.
Detaljene er veldig viktige her.
01:03:45.400 --> 01:03:48.240
- Hvilke utgifter?
- Medisinske utgifter.
01:03:48.320 --> 01:03:52.000
Høreapparat, spesialdiett,
nye tannproteser, fysioterapeut,
01:03:52.080 --> 01:03:55.880
vaskedama, vaskemaskinen...
Ting, Julián. Ting.
01:03:55.960 --> 01:04:01.440
- Hverdagslige ting, ikke sant?
- Hverdagslige ting de siste årene.
01:04:01.520 --> 01:04:04.520
- Sa han "årene"?
- Han overdriver.
01:04:08.520 --> 01:04:09.920
Natalia?
01:04:12.840 --> 01:04:16.640
- I hvor mange år?
- Jeg vet ikke...
01:04:17.680 --> 01:04:20.840
- Fire, fem.
- Fire eller fem?
01:04:20.920 --> 01:04:23.840
Greia er at Natalia
ikke ville si noe til deg,
01:04:23.920 --> 01:04:28.960
siden vi ikke ville at du skulle
føle deg som en blakk taper. Derfor.
01:04:30.400 --> 01:04:33.000
Det gir mening at dere ikke sa noe.
01:04:33.080 --> 01:04:37.760
Vi vet at du alltid har lite penger,
og så tenkte vi...
01:04:37.840 --> 01:04:41.800
Vent. La meg se om jeg forstår det riktig.
01:04:41.880 --> 01:04:46.920
Siden jeg er en blakk taper og ikke kan
bidra til å dekke vår kjære fars utgifter,
01:04:47.000 --> 01:04:51.240
tenkte dere at jeg kunne
gjøre opp for meg
01:04:52.080 --> 01:04:54.560
ved å bli familiens vaktmester.
01:04:55.600 --> 01:04:58.320
- Er det sånn?
- Ja.
01:04:59.000 --> 01:05:02.520
- Det er som du sa.
- Ja, men det høres fælt ut sånn.
01:05:02.600 --> 01:05:05.600
Det høres veldig fælt ut, Natalia.
01:05:07.280 --> 01:05:09.320
Her var den.
01:05:10.520 --> 01:05:13.800
- Har dere ikke satt dere?
- Vi skal det nå.
01:05:13.880 --> 01:05:14.800
Julián...
01:05:14.880 --> 01:05:18.080
Da du sa at Natalia hadde ringt
01:05:18.160 --> 01:05:24.560
for å snakke om veldig viktige ting
som gjaldt ei lyspære, hva sa jeg da?
01:05:25.080 --> 01:05:29.360
At ei lyspære ikke kunne være så viktig.
Den var det, da.
01:05:29.440 --> 01:05:32.920
- Ikke sant? Man vet aldri.
- Man vet aldri, vennen.
01:05:33.480 --> 01:05:35.320
- Julián.
- Ja?
01:05:35.920 --> 01:05:37.720
Vi krangler for å krangle nå.
01:05:38.320 --> 01:05:41.000
- Ingen tvil om det.
- Nei. La oss se.
01:05:41.080 --> 01:05:45.600
Ble vi ikke enige om
at Natalia skulle skifte lyspære?
01:05:45.680 --> 01:05:48.160
- Jeg?
- Ja, det stemmer. Du.
01:05:48.240 --> 01:05:49.480
Hvorfor meg?
01:05:49.560 --> 01:05:53.800
Her om dagen diskuterte vi lyspæra,
og mente at det var urimelig
01:05:53.880 --> 01:05:56.920
at ikke du var blant kandidatene.
01:05:57.000 --> 01:05:59.960
Vi er en moderne,
venstreorientert feministfamilie.
01:06:00.040 --> 01:06:06.160
Vi innså at vi kanskje ubevisst
hadde fjerna deg fra ligninga.
01:06:06.240 --> 01:06:07.880
- Hvilken ligning?
- Gnistene.
01:06:07.960 --> 01:06:12.520
Kvinner utelater alltid seg selv
når det er snakk om nevenyttige ting.
01:06:12.600 --> 01:06:16.480
- "Mannfolk tar seg av det." Nei.
- Jeg skifter ikke lyspæra.
01:06:18.440 --> 01:06:20.040
Hva sa hun?
01:06:22.840 --> 01:06:25.560
Hvorfor skifter ikke du lyspæra, Natalia?
01:06:25.640 --> 01:06:29.400
Da blir psykologen sint på meg,
og det med rette.
01:06:30.280 --> 01:06:33.360
Vil ikke psykologen
at du skal skifte pappas lyspære?
01:06:33.440 --> 01:06:37.240
Vi har diskutert det,
og han sa at jeg ikke skulle gjøre det.
01:06:37.320 --> 01:06:39.680
Snakker du med psykologen
om små gnister?
01:06:39.760 --> 01:06:43.040
Det er del av terapiplanen,
det kan jeg ikke endre på.
01:06:43.120 --> 01:06:48.040
- Kan ikke psykologen skifte lyspære?
- Eller du skifte psykolog?
01:06:48.120 --> 01:06:51.520
Bare så dere vet det,
så skal jeg gjennomføre dette.
01:06:51.600 --> 01:06:55.720
For første gang i livet har jeg funnet
en som forstår meg skikkelig,
01:06:55.800 --> 01:06:57.840
en som hjelper meg.
01:06:57.920 --> 01:06:59.400
Med hva da?
01:06:59.480 --> 01:07:02.520
Å slutte å være den kvinnen
jeg trodde at jeg var
01:07:02.600 --> 01:07:05.280
og oppdage den kvinnen jeg virkelig er.
01:07:07.680 --> 01:07:09.400
Jeg mener det.
01:07:09.480 --> 01:07:14.240
Kan dere for en gangs skyld i livet
ta meg på alvor?
01:07:14.320 --> 01:07:19.120
- Jeg er ikke bare søster, men et menneske.
- Ikke bli sint. Hun blir sint.
01:07:19.200 --> 01:07:22.600
Det første jeg må gjøre
er å konfrontere dere
01:07:22.680 --> 01:07:26.040
og fortelle dere hva jeg mener,
koste hva det koste vil.
01:07:26.120 --> 01:07:31.800
- Men du sier alltid det du tenker.
- Hadde ikke vært så sikker.
01:07:31.880 --> 01:07:36.600
Så konfronterer jeg ektemannen min, kaster
ham ut, han har gitt meg et fælt liv.
01:07:36.680 --> 01:07:39.560
Til slutt skal jeg bli lesbisk.
01:07:43.160 --> 01:07:47.200
- Hva har vi gjort galt, Natalia?
- Mye.
01:07:47.920 --> 01:07:51.560
Jeg har vært hushjelp i det huset der
siden mamma døde.
01:07:51.640 --> 01:07:56.240
Jeg ville møtes og snakke om pappa
fordi han ikke kan bo alene lenger.
01:07:56.320 --> 01:08:00.840
Dere oppfører dere
som om jeg er ei hysterisk dramadronning.
01:08:01.800 --> 01:08:05.520
Hvem tror dere ordner
undertøyet og sokkene hans?
01:08:06.520 --> 01:08:09.600
Hvem kjøper mat og medisiner?
01:08:09.680 --> 01:08:12.280
Hvem klipper tåneglene hans?
01:08:12.840 --> 01:08:18.280
Hvem skifter batteri i høreapparatet, i
vekkerklokka og i tre trådløse telefoner?
01:08:18.360 --> 01:08:22.800
Hvem må si unnskyld til naboen
når pappa viser kjønnsorganet?
01:08:22.880 --> 01:08:28.200
Og etter alt det
så vil dere også at jeg drar hjem til ham
01:08:28.280 --> 01:08:29.880
for å fikse de små gnistene
01:08:29.960 --> 01:08:34.120
fordi ingen av dere
kan avse en liten time av livet
01:08:34.200 --> 01:08:37.160
for å stikke innom og treffe ham,
se om han puster
01:08:37.240 --> 01:08:41.040
og skifte den jævla lyspæra?
01:08:46.560 --> 01:08:48.560
Jeg går på do.
01:09:00.440 --> 01:09:01.640
Tar den.
01:09:04.200 --> 01:09:07.720
- Denne psykologen er nok dyr.
- Veldig.
01:09:07.800 --> 01:09:11.040
Sa hun at hun klipper tåneglene hans?
01:09:19.120 --> 01:09:23.640
- Hva gjør vi med revolusjonen?
- Det ser ikke bra ut.
01:09:24.200 --> 01:09:29.600
- Lyspærer blir nok fortsatt vårt ansvar.
- Kaste krone og mynt?
01:09:29.680 --> 01:09:33.360
Eller ringe en elektriker.
Dere to betaler jo.
01:09:34.360 --> 01:09:37.560
Vi betaler fordi
vi bryr oss om pappa, Julián.
01:09:38.960 --> 01:09:43.360
- Dette kan jeg ta ille opp, vet du.
- Ta det som du vil.
01:09:43.440 --> 01:09:45.440
Er det den samme katten?
01:09:47.520 --> 01:09:49.680
Det har du allerede sagt én gang.
01:09:50.840 --> 01:09:54.720
Jeg glemmer jo,
siden dere aldri inviterer oss hit.
01:09:55.440 --> 01:09:58.560
Vi inviterer dere ikke fordi kona di
01:09:58.640 --> 01:10:01.640
ikke ville sitte i bruktsofaen
en gang dere kom.
01:10:01.720 --> 01:10:04.880
Hun ble utilpass,
og hun må jo for all del ikke lide.
01:10:04.960 --> 01:10:06.960
Stakkars Marisa.
01:10:09.800 --> 01:10:12.800
Nå føler jeg meg bedre.
Kan vi begynne møtet?
01:10:12.880 --> 01:10:16.800
Marisa er veldig sensitiv
og har mange allergier.
01:10:16.880 --> 01:10:20.960
- Allergi mot fattigfolk, da.
- Skal du kritisere kona mi?
01:10:21.560 --> 01:10:24.960
For da blir jeg veldig sint,
Julián, og da drar jeg.
01:10:25.040 --> 01:10:30.000
Hvis du drar, så kan du
ta med deg drittvasen din.
01:10:30.920 --> 01:10:34.760
Den sto gjemt i skapet,
men siden kona mi er så snill,
01:10:34.840 --> 01:10:37.840
tok hun den fram
og trodde du ble glad for å se den.
01:10:37.920 --> 01:10:41.280
Ti minutter.
Hvis vi bestemmer oss, får vi det til.
01:10:41.360 --> 01:10:47.200
Vi snakker om pappa i ti minutter,
og så trenger vi aldri å ses igjen.
01:10:48.280 --> 01:10:52.120
- Ikke til jul, engang?
- Vi skal på safari i jula.
01:10:52.200 --> 01:10:55.440
Før i pappas begravelse. Ti minutter.
01:10:57.080 --> 01:10:58.080
Víctor?
01:10:59.120 --> 01:11:01.600
Hvis vi ikke har noe annet valg...
01:11:01.680 --> 01:11:04.040
Greit. Slapp av. Jeg sier ifra.
01:11:05.120 --> 01:11:07.040
Ha det.
01:11:07.120 --> 01:11:09.680
- Unnskyld meg.
- Ja, vennen?
01:11:09.760 --> 01:11:12.600
- Naboen ringte.
- Hvilken nabo?
01:11:13.640 --> 01:11:17.240
- Deres fars nabo.
- Merkelig. Hun ringer alltid meg.
01:11:17.320 --> 01:11:20.160
Hun hadde ringt, men du tok den ikke.
01:11:20.240 --> 01:11:23.440
Mobilen må være tom for batteri.
Hva ville hun?
01:11:24.400 --> 01:11:28.160
Hun har hørt deres fars telefon
ringe hele dagen.
01:11:28.240 --> 01:11:31.280
Det var nok meg.
Har ringt ham i hele dag.
01:11:31.360 --> 01:11:35.040
Han får ikke bytta batteri
i høreapparatet, så han hører ikke.
01:11:35.120 --> 01:11:38.640
Hun gikk for å banke på,
for hun hørte musikk derfra.
01:11:38.720 --> 01:11:42.400
Men siden han ikke åpna,
gikk hun inn for å se...
01:11:43.440 --> 01:11:45.360
Og hvor var pappa?
01:11:46.320 --> 01:11:50.000
- Han lå på gulvet.
- Hva gjorde han på gulvet?
01:11:51.200 --> 01:11:53.200
Han var bevisstløs.
01:11:54.320 --> 01:11:55.680
Blødde fra hodet.
01:11:55.760 --> 01:11:58.440
- Skjønner dere?
- Hva?
01:11:58.520 --> 01:12:03.680
- Han kan ikke bo alene. Jeg hadde rett.
- Sier du at det var vår feil?
01:12:03.760 --> 01:12:05.760
Hvilket sykehus er han på?
01:12:05.840 --> 01:12:07.840
- Ingen.
- Hva mener du?
01:12:07.920 --> 01:12:10.440
Har han hjernerystelse,
må han på sykehus.
01:12:10.520 --> 01:12:14.760
Det var ikke nødvendig. Da ambulansen
kom og de tok seg av faren deres,
01:12:14.840 --> 01:12:18.040
skjønte de at han mange timer tidligere
01:12:19.320 --> 01:12:21.320
hadde dødd.
01:12:23.080 --> 01:12:24.440
Hvem?
01:12:25.880 --> 01:12:27.560
Er pappa død?
01:12:29.920 --> 01:12:31.280
Er pappa død?
01:12:32.640 --> 01:12:36.960
- Av et slag mot hodet.
- Hvilket slag mot hodet, Carol?
01:12:37.040 --> 01:12:40.560
- Det han fikk da han falt.
- Da han falt?
01:12:48.040 --> 01:12:53.000
Svigerfaren min elska musikk.
Særlig klassisk musikk.
01:12:55.440 --> 01:12:59.680
Han hørte på det hele tida.
Huset var fullt av melodier.
01:12:59.760 --> 01:13:01.360
Hallo.
01:13:02.120 --> 01:13:06.080
Mange år har gått nå,
men når de tenker tilbake på det,
01:13:06.160 --> 01:13:09.800
klarer de ikke å unngå bildene
som dukker opp fra barndommen.
01:13:10.720 --> 01:13:14.480
Minner av øyeblikk de hadde glemt,
fra da alle bodde sammen
01:13:14.560 --> 01:13:19.680
og faren vekte dem i helgene
med musikk på full guffe.
01:13:21.360 --> 01:13:25.440
Da husker de søndagsmorgenene
med de eviglange frokostene,
01:13:26.920 --> 01:13:29.880
kranglene og lekene.
01:13:31.080 --> 01:13:32.720
Da blir de rørt.
01:13:33.440 --> 01:13:37.320
Musikken minner dem på
at de er av samme kjøtt og blod,
01:13:37.400 --> 01:13:40.320
at de er uadskillelig forbundet.
01:13:40.400 --> 01:13:45.160
At de på tross av kranglene
deler et sterkt bånd mellom seg,
01:13:45.240 --> 01:13:50.520
et instinkt knytta til livets mysterium.
Det får oss til å føle oss mindre alene.
01:13:50.600 --> 01:13:53.040
Gratulerer med dagen...
01:13:53.120 --> 01:13:56.680
Og i kveld, uten å ha gjort det på lenge,
01:13:56.760 --> 01:14:01.640
kanskje for siste gang i livet,
så omfavner de hverandre.
01:14:02.640 --> 01:14:08.040
Og på den måten, sammen,
selv om det bare er i noen sekunder,
01:14:08.120 --> 01:14:13.720
deler de dette uforglemmelige
og ugjenkallelige øyeblikket.
01:14:28.320 --> 01:14:30.840
- Går det bra?
- Ja.
01:14:30.920 --> 01:14:36.440
- Hvor falt pappa fra, Carol?
- Nå holder det, Natalia.
01:14:36.520 --> 01:14:38.520
Vi skjønner det, Natalia.
01:14:39.560 --> 01:14:41.720
Han falt fra stigen.
01:14:43.640 --> 01:14:46.440
Hva gjorde han i stigen?
01:14:46.520 --> 01:14:51.000
Han ville skifte lyspære på badet.
Den lagde visst små...
01:17:00.200 --> 01:17:05.400
Tekst: Fredrik Island Gustavsen