WEBVTT

00:00:45.840 --> 00:00:49.920 align:center
Det er fredag.
Klokka er nesten sju om kvelden.

00:00:50.000 --> 00:00:55.640 align:center
Min ektemanns søsken kommer snart
til oss for å drøfte noe i familien.

00:00:56.160 --> 00:01:02.080 align:center
"Drøfte" er uten tvil det mest passende
verbet for Julián og søsknene hans.

00:01:02.600 --> 00:01:05.720 align:center
Gi meg den andre.
Den samme som i forrige uke.

00:01:05.800 --> 00:01:10.040 align:center
Og litt ost også. Julián ba meg om
å ikke kjøpe noe, men jeg må det,

00:01:10.120 --> 00:01:12.680 align:center
de møtes jo nesten aldri, ikke sant?

00:01:12.760 --> 00:01:17.040 align:center
De er tre stykker.
Víctor er den eldste. Så er det Natalia.

00:01:17.120 --> 00:01:19.760 align:center
<i>Og så Julián, partneren min.</i>

00:01:20.720 --> 00:01:25.680 align:center
<i>Natalia insisterte på at de måtte samles
for å snakke om faren.</i>

00:01:25.760 --> 00:01:29.120 align:center
<i>Svigerfar er 89 år gammel.
Han er enkemann.</i>

00:01:29.200 --> 00:01:32.640 align:center
<i>Hun har rett når hun sier
at han ikke kan bo alene lenger.</i>

00:01:32.720 --> 00:01:35.480 align:center
I det siste har han gått seg bort oftere.

00:01:35.560 --> 00:01:41.160 align:center
Og så har han utvikla en dårlig vane
med å vise penisen til kvinnelige naboer.

00:01:41.240 --> 00:01:43.240 align:center
Det var alt. Hva ble det?

00:01:44.080 --> 00:01:47.520 align:center
Ifølge Natalia må de bestemme seg raskt,

00:01:47.600 --> 00:01:50.880 align:center
før situasjonen blir verre
og noe alvorlig skjer.

00:01:52.640 --> 00:01:55.080 align:center
<i>Víctor har alt sagt at han blir sein.</i>

00:01:55.160 --> 00:01:59.440 align:center
<i>Som vanlig er han
helt nedlessa med arbeid.</i>

00:02:00.040 --> 00:02:04.920 align:center
<i>Víctor er gift med Marisa.
De har fire barn og to hunder.</i>

00:02:05.960 --> 00:02:09.040 align:center
<i>De møttes under studietida
da de var veldig unge.</i>

00:02:09.120 --> 00:02:15.560 align:center
<i>Etter mye overtalelse begynte de å deite.
Víctor fikk henne til slutt gravid.</i>

00:02:16.640 --> 00:02:22.520 align:center
<i>Svigerfaren er en viktig og kjent advokat.
Snart jobba Víctor i familiebedriften.</i>

00:02:22.600 --> 00:02:27.080 align:center
<i>Men den dag i dag vet ingen
nøyaktig hva han jobber med.</i>

00:02:29.240 --> 00:02:34.240 align:center
<i>Han er en streber og en skrythals,
som Julián alltid kaller ham.</i>

00:02:35.240 --> 00:02:37.840 align:center
<i>En mann som gjør nøyaktig
det kona ber om,</i>

00:02:37.920 --> 00:02:42.920 align:center
<i>bare for å holde på en status
han aldri hadde sett for seg å få.</i>

00:02:45.200 --> 00:02:50.280 align:center
Natalia. Hun er på den andre siden
helt ulik brødrene sine.

00:02:50.360 --> 00:02:52.760 align:center
Hun er alvorlig og innadvendt,

00:02:52.840 --> 00:02:56.520 align:center
tvangsmessig metodisk
og en skikkelig perfeksjonist.

00:02:56.600 --> 00:03:00.680 align:center
<i>Hun er høyt respektert som professor.
Som om det ikke var nok,</i>

00:03:00.760 --> 00:03:06.320 align:center
<i>skriver hun artikler og oversetter fra
utallige språk på den lille fritida si.</i>

00:03:07.280 --> 00:03:10.640 align:center
<i>Natalia gifta seg med Jerónimo.
De har ei datter.</i>

00:03:10.720 --> 00:03:15.680 align:center
<i>Men hun har aldri vært lykkelig.
Jerónimo har alltid vært utro.</i>

00:03:15.760 --> 00:03:17.800 align:center
<i>Vi vet om det, alle sammen.</i>

00:03:17.880 --> 00:03:21.960 align:center
<i>Heldigvis har Natalia ei venninne
hun har et nært forhold til.</i>

00:03:22.680 --> 00:03:25.680 align:center
<i>De går tur overalt
og kommer kjempegodt overens.</i>

00:03:26.480 --> 00:03:30.120 align:center
<i>Venninna er singel.
Jeg mener ikke noe med det,</i>

00:03:30.200 --> 00:03:33.960 align:center
<i>men skulle stundom ønske
at Natalia ikke var så alvorlig</i>

00:03:34.040 --> 00:03:37.920 align:center
<i>og så prippen, at hun liksom
kunne løsne opp litt mer.</i>

00:03:39.480 --> 00:03:43.120 align:center
Ha det. De samles nesten aldri.

00:03:43.200 --> 00:03:46.080 align:center
Når de gjør det,
elsker jeg å betrakte dem

00:03:46.160 --> 00:03:48.440 align:center
når de krangler og står på.

00:03:50.600 --> 00:03:54.600 align:center
Jeg er enebarn.
Foreldrene mine har gått bort.

00:03:54.680 --> 00:03:56.760 align:center
Og nå er de min familie.

00:03:56.840 --> 00:04:00.960 align:center
Familie er det viktigste av alt,
for partneren din...

00:04:01.640 --> 00:04:05.920 align:center
Partneren din kan jo gå fra deg
når som helst. Venner kommer og går.

00:04:06.000 --> 00:04:12.760 align:center
Men familie og søsken har du alltid der.
De vet ikke hvor heldige de er.

00:04:16.320 --> 00:04:19.960 align:center
53 SØNDAGER

00:04:24.040 --> 00:04:26.680 align:center
- Inngangsdøra.
<i>- Hallo!</i>

00:04:26.760 --> 00:04:32.760 align:center
Det er Julián. Han kom nettopp.
Han later nok som om han ikke husker det.

00:04:33.360 --> 00:04:36.560 align:center
- Ikke husker hva?
- Ingenting. Jeg snakka med meg selv.

00:04:36.640 --> 00:04:38.840 align:center
- Hvor kommer du fra så sent?
- Casting.

00:04:38.920 --> 00:04:41.880 align:center
- Jøss! Det sa du ikke noe om.
- Nei.

00:04:41.960 --> 00:04:45.760 align:center
- Casting til et TV-program?
- Nei, til en reklame.

00:04:46.600 --> 00:04:51.360 align:center
- Reklamer går vel også på TV?
- De sier så.

00:04:51.440 --> 00:04:53.440 align:center
Hva var reklamen for?

00:04:54.480 --> 00:04:57.760 align:center
Gazpacho. Jeg spiller tomaten.

00:04:59.400 --> 00:05:02.000 align:center
- Vel...
- Jeg tar en dusj.

00:05:02.600 --> 00:05:07.600 align:center
Greit. Men ikke bruk for lang tid.
De kommer snart.

00:05:13.040 --> 00:05:16.560 align:center
- Hvem kommer snart?
- Du skal jo møte søsknene dine.

00:05:17.160 --> 00:05:22.760 align:center
- I dag? Er du sikker?
- Du sa vel fredag? I dag er det fredag.

00:05:22.840 --> 00:05:26.320 align:center
- Kanskje jeg prøvde å glemme.
- Der har vi det.

00:05:27.800 --> 00:05:31.120 align:center
- Litt å bite i?
- Litt å bite i, ja.

00:05:31.200 --> 00:05:34.120 align:center
- Visste at du glemte det.
- Hva insinuerer du?

00:05:34.200 --> 00:05:37.240 align:center
Jeg insinuerer ingenting. Slapp av.

00:05:39.800 --> 00:05:45.480 align:center
Greit. Jeg sier bare at jo mer mat
vi gir dem, jo lenger blir de her.

00:05:45.560 --> 00:05:48.560 align:center
Men de er jo ikke så ofte her, da.

00:05:52.040 --> 00:05:55.760 align:center
Jeg er sykepleier og jobber på sykehus.
Julián er skuespiller.

00:05:55.840 --> 00:05:59.000 align:center
Men han har ikke
funnet seg mye jobb, stakkars.

00:05:59.080 --> 00:06:02.040 align:center
Da han var ung,
spilte han litt på TV og teater,

00:06:02.120 --> 00:06:05.440 align:center
men det tok liksom aldri helt av.

00:06:05.520 --> 00:06:09.320 align:center
Vi møttes for fem år siden
og falt umiddelbart for hverandre.

00:06:09.400 --> 00:06:14.200 align:center
Særlig han. Vi har ingen barn,
og så leier vi denne leiligheten.

00:06:14.280 --> 00:06:17.400 align:center
Jeg har tre tapte anrop fra søstera mi.

00:06:18.440 --> 00:06:22.560 align:center
Ja, hun ringte rundt klokka 12.
Jeg ba henne ringe deg på mobilen.

00:06:22.640 --> 00:06:23.800 align:center
Hva ville hun?

00:06:23.880 --> 00:06:26.640 align:center
- Høre om du hadde prata med Víctor.
- Om hva?

00:06:26.720 --> 00:06:29.440 align:center
- Om ei lyspære.
- Hvilken lyspære?

00:06:29.520 --> 00:06:34.240 align:center
Jeg vet ikke. Men hun skulle ringe deg
på mobil, for det var veldig viktig.

00:06:34.320 --> 00:06:38.640 align:center
Ei lyspære kan aldri være så viktig.
Det er umulig.

00:06:39.520 --> 00:06:41.640 align:center
- Carolina.
- Ja?

00:06:42.600 --> 00:06:46.360 align:center
- Hva gjør du?
- Jeg har kjøpt blomster.

00:06:46.440 --> 00:06:49.400 align:center
Siden vi ikke har andre vaser,
tok jeg denne.

00:06:49.480 --> 00:06:52.360 align:center
- Den sto i skapet.
- Bortgjemt, ja.

00:06:52.440 --> 00:06:55.200 align:center
Den var gjemt i skapet.
Det er noe helt annet.

00:06:55.280 --> 00:06:58.440 align:center
Broren din ga oss den,
og siden han kommer i dag...

00:06:58.520 --> 00:07:00.520 align:center
Ja, hva med det?

00:07:01.640 --> 00:07:03.480 align:center
Skulle ikke du dusje?

00:07:03.560 --> 00:07:06.280 align:center
Vi har snakka om det.
Husker du det ikke?

00:07:06.360 --> 00:07:09.440 align:center
Jeg ville miste den fra balkongen,
men fikk ikke lov.

00:07:09.520 --> 00:07:11.400 align:center
Ja, stemmer det.

00:07:11.480 --> 00:07:15.480 align:center
- Hvor skal jeg sette blomstene?
- Si at du ikke gjorde det med vilje.

00:07:15.560 --> 00:07:18.200 align:center
- Vi må mate katten.
- Carolina.

00:07:18.280 --> 00:07:22.200 align:center
- Jeg er lutter øre.
- Kjøpte du blomstene for å ta fram vasen?

00:07:22.280 --> 00:07:28.080 align:center
Jeg kjøpte dem fordi de er fine,
og så er det hyggelig overfor gjestene.

00:07:28.920 --> 00:07:35.040 align:center
De er søsknene mine, ikke gjestene våre.
Vi trenger ikke å gjøre et godt inntrykk.

00:07:35.120 --> 00:07:37.320 align:center
Snarere tvert imot.

00:07:37.400 --> 00:07:42.920 align:center
Forstår du ikke hvordan familiedynamikk
fungerer, bør du holde deg unna, vennen.

00:07:43.000 --> 00:07:44.840 align:center
- Hva?
- Familiedynamikk.

00:07:44.920 --> 00:07:48.520 align:center
- Vasen er en fornærmelse.
- Så stygg er den ikke.

00:07:48.600 --> 00:07:52.880 align:center
Det er en fornærmelse,
og det vet du utmerka godt.

00:07:52.960 --> 00:07:58.160 align:center
Den er stygg, harry og pretensiøs.
Akkurat som broren min.

00:08:00.800 --> 00:08:05.240 align:center
Du har kanskje glemt det,
men Víctor ga den til oss til jul.

00:08:05.320 --> 00:08:09.080 align:center
Så fant vi ut at El Corte Inglés-varehuset
hadde gitt ham den.

00:08:09.160 --> 00:08:11.800 align:center
- Kan du åpne en boks?
- Han tenkte:

00:08:11.880 --> 00:08:15.440 align:center
"Siden jeg må skaffe
den dumme lillebroren min en gave,

00:08:15.520 --> 00:08:19.280 align:center
gir jeg ham den stygge vasen
og framstår som en kjernekar. Boks?

00:08:19.360 --> 00:08:22.720 align:center
- Ansjosboksen.
- Tilgi meg for at jeg sier dette.

00:08:22.800 --> 00:08:27.000 align:center
Å tenke at det er lurt å sette vasen
midt på spisestuen,

00:08:27.080 --> 00:08:31.640 align:center
sånn at Víctor tror at vi likte den
stygge vasen, gjør meg enda mer forbanna.

00:08:31.720 --> 00:08:36.080 align:center
- Slapp av. Setter den et annet sted.
- Slutt å si det. Jeg slapper av.

00:08:36.160 --> 00:08:39.640 align:center
- Ser det ikke sånn ut?
- Jeg vet ikke hva jeg skal si, kjære.

00:08:39.720 --> 00:08:43.080 align:center
- Har du hatt en fin dag?
- Fram til nå, så.

00:08:49.920 --> 00:08:54.240 align:center
Alt jeg sier, er at vi må være
velge våre gester med omhu.

00:08:54.320 --> 00:08:59.520 align:center
Du mener det sikkert godt,
men han oppfatter det på en annen måte.

00:08:59.600 --> 00:09:02.520 align:center
Vi trenger ikke å ta hensyn til ham.

00:09:02.600 --> 00:09:05.520 align:center
Han er broren min,
ikke statsministeren. Skjønner?

00:09:05.600 --> 00:09:08.040 align:center
Ja, helt klart.

00:09:08.120 --> 00:09:12.640 align:center
Som om det ikke var nok at de kom,
må vi gi dem mat også.

00:09:12.720 --> 00:09:17.840 align:center
For selvfølgelig sørga han for
at vi skulle møtes her.

00:09:17.920 --> 00:09:21.720 align:center
Vi er ikke verdige en invitasjon
til villaen hans i La Moraleja.

00:09:21.800 --> 00:09:25.280 align:center
Gud forby at vi lager flekker
på et av de persiske teppene.

00:09:25.360 --> 00:09:28.560 align:center
- Nå begynner jeg å bli urolig.
- Litt, ja.

00:09:28.640 --> 00:09:30.640 align:center
Ta en dusj, du.

00:09:44.480 --> 00:09:49.560 align:center
- Hva gjør jeg med ansjosen?
- Legger den på de rista kjeksene.

00:09:49.640 --> 00:09:54.120 align:center
- Når sa du at de kunne komme?
- Jeg ba Víctor om å komme klokka åtte.

00:09:54.200 --> 00:09:56.640 align:center
- Klokka er allerede åtte.
- Jeg vet det.

00:09:56.720 --> 00:10:00.040 align:center
Han kommer en halvtime senere, som vanlig.

00:10:00.640 --> 00:10:04.240 align:center
Folk som tror at de er kule,
som han og kona,

00:10:04.320 --> 00:10:07.560 align:center
kommer alltid sist og tror
de gjør deg en tjeneste.

00:10:07.640 --> 00:10:11.640 align:center
- Søstera di er helt motsatt.
- Derfor ba jeg Natalia om å komme ni.

00:10:11.720 --> 00:10:14.800 align:center
- Vil du vite hvorfor?
- Dør av spenning.

00:10:15.920 --> 00:10:19.320 align:center
Fordi siden jeg vet
at hun kommer en halvtime før,

00:10:19.400 --> 00:10:23.560 align:center
så er det sånn jeg sikrer
at de møtes utafor nøyaktig klokka 20.30.

00:10:23.640 --> 00:10:26.360 align:center
De kommer samtidig.
Jeg blir ikke forbanna.

00:10:28.000 --> 00:10:32.560 align:center
Det er utmattende å ha søsken, kjære.
Du skjønner det ikke.

00:10:32.640 --> 00:10:35.360 align:center
Søstera di kommer tidlig
for å hjelpe til.

00:10:35.440 --> 00:10:39.080 align:center
Nei, nei. Kommer du for tidlig,
plager du bare folk.

00:10:39.160 --> 00:10:43.800 align:center
Men det er klart. Siden hun har
et behov for å blande seg,

00:10:43.880 --> 00:10:48.120 align:center
siden hun alltid vil
at alt skal gå fint... som dette møtet.

00:10:49.080 --> 00:10:51.960 align:center
Faren min ble distrahert
og gikk på feil buss.

00:10:52.040 --> 00:10:56.720 align:center
Vi måtte hente ham i Colmenar de Oreja.
Og så da?

00:10:56.800 --> 00:11:02.080 align:center
Må han på hjem av den grunn?
Skal jeg si deg en ting til?

00:11:02.160 --> 00:11:03.520 align:center
Få høre, vennen.

00:11:03.600 --> 00:11:09.200 align:center
Hvis pappa vil vise pikken til naboene,
må han få lov. Greit for meg.

00:11:09.280 --> 00:11:11.480 align:center
- Akkurat.
- Pappas liv er snart over.

00:11:11.560 --> 00:11:15.880 align:center
- Sånn er mannfolk. Det er ikke vår feil.
- Klart det.

00:11:15.960 --> 00:11:20.840 align:center
Jeg vet ikke om jeg forstår det helt,
men vi tar det en annen dag, uten gjester.

00:11:26.360 --> 00:11:29.160 align:center
Natalia. Ja.

00:11:31.040 --> 00:11:35.920 align:center
Nei, du trenger ikke å ta med noe.
Det tar ikke lang tid, sant?

00:11:36.000 --> 00:11:38.000 align:center
Hvor er du?

00:11:39.200 --> 00:11:40.800 align:center
Hva?

00:11:41.600 --> 00:11:44.600 align:center
Har vi ikke avtalt å møtes i dag, altså?

00:11:45.560 --> 00:11:49.200 align:center
I morgen, på lørdag. Nei...

00:11:49.760 --> 00:11:53.240 align:center
Det går fint.
Nei, da må jeg ha misforstått.

00:11:53.880 --> 00:11:59.560 align:center
Nei da, det går helt fint.
Vi legger bare ansjosene tilbake i boksen.

00:11:59.640 --> 00:12:04.680 align:center
Jeg tuller.
Greit. Vi ses i morgen klokka 20.30.

00:12:04.760 --> 00:12:09.800 align:center
Nei, klokka ni. Kom klokka ni. Ha det.

00:12:10.320 --> 00:12:11.920 align:center
Ha det.

00:12:16.320 --> 00:12:21.960 align:center
Jeg syns mest synd på vasen, egentlig,
nå som vi hadde tatt den ut av skapet.

00:12:32.760 --> 00:12:39.000 align:center
Og om fem. Én, to, tre, fire, fem...

00:12:42.040 --> 00:12:46.640 align:center
Det er lørdag,
og klokka er nesten sju om kvelden igjen.

00:12:46.720 --> 00:12:50.120 align:center
I dag tidlig våkna Julián
i skikkelig dårlig humør.

00:12:50.200 --> 00:12:52.000 align:center
Han ville avlyse dagens treff.

00:12:52.080 --> 00:12:56.400 align:center
Han er overbevist om at det var
søsknene som misforsto i går og ikke han.

00:12:56.480 --> 00:13:00.800 align:center
De tar visst ofte avgjørelser og
ombestemmer seg uten å fortelle ham det.

00:13:02.640 --> 00:13:05.560 align:center
Ifølge Julián har det vært sånn
siden de var barn.

00:13:05.640 --> 00:13:09.960 align:center
Det handler visst om at yngre søsken
ofte blir behandla sånn.

00:13:10.040 --> 00:13:15.560 align:center
Etter lunsj ble humøret heldigvis bedre,
og han gikk med på treffet i ettermiddag.

00:13:15.640 --> 00:13:17.360 align:center
Natalia.

00:13:17.440 --> 00:13:21.760 align:center
- Du er alltid så punktlig.
- Jeg kom tidlig for å hjelpe til.

00:13:21.840 --> 00:13:24.120 align:center
- Hvordan går det?
- Veldig bra.

00:13:24.920 --> 00:13:26.320 align:center
Kom inn.

00:13:27.840 --> 00:13:30.600 align:center
- Julián.
- Natalia.

00:13:31.360 --> 00:13:34.600 align:center
Jeg ringte på, men du åpna ikke.

00:13:34.680 --> 00:13:38.080 align:center
Det var fordi jeg drev med
avspenningsøvelsene mine.

00:13:38.160 --> 00:13:41.200 align:center
Jeg gjør dem når jeg får gjester.

00:13:41.280 --> 00:13:43.800 align:center
- Har Víctor kommet?
- Nei. Merkelig, sant?

00:13:43.880 --> 00:13:48.320 align:center
Jeg trodde at dere kom sammen.
Jeg må ha feilberegna, da.

00:13:48.920 --> 00:13:51.240 align:center
- Hva?
- Ingenting. Ikke hør på ham.

00:13:51.320 --> 00:13:53.320 align:center
- Straks tilbake.
- Hvor skal du?

00:13:53.400 --> 00:13:56.680 align:center
Går i butikken for å kjøpe kattemat.

00:13:56.760 --> 00:13:58.760 align:center
- Jeg blir med.
- Ja, bli med.

00:13:58.840 --> 00:14:02.680 align:center
Er du sikker?
Vi skal vel ikke begynne å krangle alt nå.

00:14:02.760 --> 00:14:07.560 align:center
Jeg tar en dusj,
jeg fikk ikke dusja på treningssenteret.

00:14:09.760 --> 00:14:11.400 align:center
Kom.

00:14:12.400 --> 00:14:15.080 align:center
- Jeg ringte deg tre ganger i går.
- Ja.

00:14:15.160 --> 00:14:19.440 align:center
Carol sa det. Du var visst
bekymra for ei lyspære.

00:14:19.520 --> 00:14:24.040 align:center
Nettopp.
Du vet at søstera di er hysterisk av seg.

00:14:24.560 --> 00:14:26.440 align:center
- Er du sint?
- Litt.

00:14:26.520 --> 00:14:30.720 align:center
- Gi deg. Du blir da aldri sint.
- Nå har ting endra seg.

00:14:30.800 --> 00:14:32.680 align:center
Det skulle du ha sagt.

00:14:32.760 --> 00:14:35.840 align:center
Jeg ville bare vite
om du allerede hadde skifta pære.

00:14:35.920 --> 00:14:38.440 align:center
- Lyspæra?
- Ja, Julián.

00:14:38.520 --> 00:14:42.560 align:center
Akkurat hvilken lyspære
er det vi snakker om?

00:14:43.080 --> 00:14:45.400 align:center
- Den på pappas bad.
- Å.

00:14:45.480 --> 00:14:48.640 align:center
- Snakka du ikke med Víctor?
- Hvem er Víctor?

00:14:51.160 --> 00:14:53.640 align:center
- Lyspæra på badet blinker.
- Blinker den?

00:14:53.720 --> 00:14:56.840 align:center
- Ja. Pappa sier den lager små gnister.
- Små hva da?

00:14:56.920 --> 00:14:59.800 align:center
Gnister. Det sier pappa.
Den skrur seg av og på.

00:14:59.880 --> 00:15:02.960 align:center
Stakkaren har bedt meg om
å skifte den i evigheter.

00:15:03.040 --> 00:15:06.920 align:center
- Kan du gjøre det denne uka, Julián?
- Ja, jeg skal gjøre det.

00:15:07.000 --> 00:15:10.440 align:center
- Ta det med ro. Slapp av.
- Jeg er da veldig avslappa.

00:15:10.520 --> 00:15:13.400 align:center
- Ser det ikke sånn ut?
- Vet ikke hva jeg skal si.

00:15:13.480 --> 00:15:16.680 align:center
"Små gnister", altså? Så teit.

00:15:17.960 --> 00:15:22.400 align:center
Jeg nevnte det for Víctor for litt siden.
Trodde dere hadde snakka om det.

00:15:22.480 --> 00:15:25.960 align:center
Han skulle ringe deg,
så skulle du skifte, sa han.

00:15:27.800 --> 00:15:29.320 align:center
- Hva?
- Hva?

00:15:29.840 --> 00:15:32.840 align:center
Kan du gjenta det du sa nå?

00:15:33.960 --> 00:15:38.760 align:center
- Hva sa jeg? Han skulle ringe deg.
- Den andre delen av setninga?

00:15:38.840 --> 00:15:42.360 align:center
- At du skulle bytte den.
- Hvorfor akkurat jeg?

00:15:42.440 --> 00:15:45.480 align:center
Jeg vet ikke, Julián.
Noen må jo gjøre det.

00:15:45.560 --> 00:15:48.600 align:center
Ja, men hvorfor meg?
Hvorfor gjør han det ikke?

00:15:48.680 --> 00:15:52.480 align:center
- Eller vaskedama.
- Vaskedama er eldre enn pappa, Julián.

00:15:52.560 --> 00:15:57.080 align:center
- Hun blir svimmel av stigen. Víctor...
- Hva med Víctor?

00:15:57.160 --> 00:15:59.640 align:center
Du vet. Han er jo så travel, og...

00:15:59.720 --> 00:16:04.320 align:center
Ja. Det stemmer det. Stakkars.

00:16:08.520 --> 00:16:11.520 align:center
- God ettermiddag.
- God ettermiddag.

00:16:15.560 --> 00:16:18.600 align:center
- Hvordan sa han det?
- Hva mener du?

00:16:18.680 --> 00:16:23.040 align:center
Hvilke tone brukte han
da dere snakket om "små gnister"?

00:16:23.120 --> 00:16:28.200 align:center
Hva sa han? "Julián skifter lyspæra.

00:16:28.280 --> 00:16:32.120 align:center
- Har ingenting bedre å gjøre."
- Det er bare ei lyspære, Julián.

00:16:32.200 --> 00:16:35.560 align:center
Det er vel under hans verdighet
å skifte pappas lyspære.

00:16:35.640 --> 00:16:40.720 align:center
Aristokrater gjør ikke sånt.
Siden jeg fortsatt skylder ham penger...

00:16:42.000 --> 00:16:44.760 align:center
- Skylder du ham fortsatt penger?
- Ha det.

00:16:44.840 --> 00:16:46.160 align:center
Ja. Hva så?

00:16:46.240 --> 00:16:52.320 align:center
Vi snakker bare om å bytte pappas lyspære.
Víctor trodde at du hadde tid til det.

00:16:52.400 --> 00:16:54.960 align:center
Og hvorfor tror du at han trodde det?

00:16:55.040 --> 00:17:00.520 align:center
For ham er jeg nemlig familiens tjener,
altmuligmann og løpegutt.

00:17:00.600 --> 00:17:02.160 align:center
Jeg bytter den ikke.

00:17:03.720 --> 00:17:07.200 align:center
- Hva gjør du?
- Leter etter nøklene.

00:17:09.120 --> 00:17:13.800 align:center
- Vel... Hva skal vi gjøre, da?
- Jeg vet ikke.

00:17:13.880 --> 00:17:15.520 align:center
Snakker om det i dag.

00:17:15.600 --> 00:17:20.640 align:center
Først snakker vi om snoppen til pappa,
og så om hvem som skifter lyspære.

00:17:21.280 --> 00:17:23.000 align:center
Og ellers går alt bra?

00:17:23.080 --> 00:17:26.320 align:center
Kjempebra.
Alt er kjempebra om vi ikke går i detalj.

00:17:26.400 --> 00:17:28.320 align:center
- Og du?
- Jeg må ha et glass vann.

00:17:28.400 --> 00:17:31.880 align:center
- Jeg må ta en pille.
- Du og migrenen din.

00:17:31.960 --> 00:17:33.680 align:center
Ja.

00:17:34.960 --> 00:17:40.080 align:center
- Så nydelige blomster, da.
- Ja, de er veldig vakre.

00:17:40.160 --> 00:17:44.520 align:center
Det er synd med det,
for vi må kaste dem om ingen vil ha dem.

00:17:44.600 --> 00:17:46.600 align:center
Vasen følger med.

00:17:48.360 --> 00:17:49.960 align:center
Takk.

00:17:53.560 --> 00:17:58.480 align:center
- Nå vel. Hva kan jeg gjøre?
- Legge ansjosene tilbake på kjeksene.

00:17:58.560 --> 00:18:00.360 align:center
Greit.

00:18:03.920 --> 00:18:06.640 align:center
Vi har ikke snakka om det ennå.

00:18:06.720 --> 00:18:09.480 align:center
- Om hva da?
- Om du likte boka.

00:18:09.560 --> 00:18:12.440 align:center
- Hvilken bok?
- Romanen.

00:18:13.400 --> 00:18:15.120 align:center
Hvilken roman?

00:18:15.200 --> 00:18:18.720 align:center
Du vet. Den som... Víctor skrev.

00:18:22.640 --> 00:18:24.640 align:center
Har broren min skrevet roman?

00:18:24.720 --> 00:18:27.520 align:center
Vi må kjøpe ny vaskemaskin
til pappa, for...

00:18:27.600 --> 00:18:29.080 align:center
- Natalia.
- Ja?

00:18:30.280 --> 00:18:32.240 align:center
Ikke bytt tema, da.

00:18:32.320 --> 00:18:34.040 align:center
- Merka du det?
- På en måte.

00:18:34.120 --> 00:18:37.080 align:center
- Visste ikke at du ikke visste det.
- Det går bra.

00:18:37.160 --> 00:18:40.000 align:center
Jeg vet da det,
hvorfor skulle det ikke være det?

00:18:40.080 --> 00:18:44.280 align:center
Víctor fortalte deg nok det,
men så glemte du det fordi du er veldig...

00:18:44.360 --> 00:18:45.800 align:center
Veldig hva da?

00:18:45.880 --> 00:18:51.560 align:center
Du vet. Du glemmer ting.
Han gir deg romanen. Slapp av.

00:18:51.640 --> 00:18:54.880 align:center
Jeg slapper av. Ser jeg ikke avslappa ut?

00:18:54.960 --> 00:18:58.480 align:center
Jeg er kjempeavslappa.
Har det helt topp, for faen.

00:18:58.560 --> 00:19:00.800 align:center
Vel, vel...

00:19:01.560 --> 00:19:06.920 align:center
Broren min har altså skrevet roman.
Jøss. Det er imponerende, da.

00:19:08.040 --> 00:19:11.840 align:center
- Det er vel ikke så stort?
- Det er fantastiske nyheter.

00:19:12.640 --> 00:19:15.600 align:center
Når begynte broren min å skrive romaner?

00:19:15.680 --> 00:19:18.320 align:center
Kan vi ikke snakke om pappa,
slik vi skulle?

00:19:18.400 --> 00:19:20.960 align:center
Oppdater meg mens vi venter på kunstneren.

00:19:21.040 --> 00:19:23.320 align:center
- Når skrev han den?
- Vet ikke.

00:19:23.400 --> 00:19:25.680 align:center
Jo, det gjør du. Gi deg.

00:19:25.760 --> 00:19:28.920 align:center
Jeg vet ikke. Ei stund siden. Et år siden?

00:19:29.000 --> 00:19:31.160 align:center
- Har det gått et år?
- Rundt det, ja.

00:19:31.240 --> 00:19:35.160 align:center
- Er det noe du snakker om ofte?
- Nei, bare av og til.

00:19:35.240 --> 00:19:38.560 align:center
- Når jeg ikke er der.
- Ja, for det meste da, ja.

00:19:38.640 --> 00:19:41.480 align:center
Han fortalte meg om den
fordi han ba meg om råd.

00:19:41.560 --> 00:19:45.560 align:center
- Jøss. Ba han deg om råd?
- Det er bare en søndagshobby.

00:19:46.680 --> 00:19:52.120 align:center
- En søndagshobby? Hva mener du?
- Han skrev romanen på søndager.

00:19:52.200 --> 00:19:54.200 align:center
- På søndager?
- Ja, Julián.

00:19:54.280 --> 00:19:56.960 align:center
Det er det det står på første side.

00:19:57.040 --> 00:20:00.120 align:center
Det tok ham 53 søndager
å skrive romanen.

00:20:00.200 --> 00:20:02.080 align:center
<i>Jeg kommer!</i>

00:20:02.160 --> 00:20:05.600 align:center
53 søndager? Jøsse navn.

00:20:06.560 --> 00:20:09.160 align:center
- Nå forstår jeg alt.
- Hva da?

00:20:09.240 --> 00:20:13.960 align:center
- Hvorfor han aldri tar telefonen.
- Det må være vanskelig å skrive roman.

00:20:14.040 --> 00:20:16.240 align:center
- Ikke forsvar ham.
- Jeg gjør ikke det.

00:20:16.320 --> 00:20:20.080 align:center
Jo, du skulle det,
du rettferdiggjør alltid alt han gjør.

00:20:20.160 --> 00:20:23.880 align:center
- Det kan ikke være lett å skrive roman.
- Nettopp.

00:20:23.960 --> 00:20:26.520 align:center
Og den kommentaren antyder

00:20:26.600 --> 00:20:29.840 align:center
at det å skrive en roman
må være så vanskelig

00:20:29.920 --> 00:20:33.040 align:center
at Víctor aldri har tid
til å ta telefonen,

00:20:33.120 --> 00:20:36.640 align:center
særlig hvis den som ringer,
er den teite lillebroren hans.

00:20:36.720 --> 00:20:40.280 align:center
- Det er meg, det.
- Gi deg. Du vet hvordan han er.

00:20:40.360 --> 00:20:44.560 align:center
Han svarer når det passer,
når han vil og føler for det.

00:20:44.640 --> 00:20:47.160 align:center
- Og hvorfor det?
- Hvorfor hva?

00:20:47.240 --> 00:20:49.640 align:center
Hvorfor skrev han en roman?
Hva vil han?

00:20:49.720 --> 00:20:53.240 align:center
Vet ikke. Kanskje han føler
at han må snakke om ting...

00:20:53.320 --> 00:20:55.920 align:center
- Snakke om ting. Jøss!
- Du vet hva jeg mener.

00:20:56.000 --> 00:21:00.080 align:center
- Jeg vet hva du mener, Natalia.
- Jeg håper da det.

00:21:00.160 --> 00:21:01.760 align:center
Stakkars fyr.

00:21:02.680 --> 00:21:05.600 align:center
Jeg snakka med naboen
om pappa i går.

00:21:05.680 --> 00:21:10.640 align:center
Om det at han viser fram kjønnsorganet.
Vet du hva hun sa?

00:21:10.720 --> 00:21:13.600 align:center
Hva syns du om kioskromanen hans?

00:21:16.120 --> 00:21:18.680 align:center
- Ikke gjør narr av ham.
- Det gjør jeg ikke.

00:21:18.760 --> 00:21:22.480 align:center
- Jo. Du sa "kioskroman".
- Du var sarkastisk.

00:21:22.560 --> 00:21:27.320 align:center
Sier du det? Det er sant.
Jeg innrømmer det. Kan ikke noe for det.

00:21:27.400 --> 00:21:32.040 align:center
Det er fordi jeg er misunnelig.
Innerst inne beundrer jeg broren min.

00:21:32.120 --> 00:21:35.320 align:center
- Beundrer du ham?
- Veldig.

00:21:36.760 --> 00:21:39.320 align:center
- Kan jeg låne toalettet, Carol?
- Selvsagt.

00:21:39.400 --> 00:21:40.880 align:center
Takk.

00:21:41.480 --> 00:21:45.080 align:center
- Har ikke Víctor kommet ennå?
- Han kommer hvert øyeblikk.

00:21:45.600 --> 00:21:48.800 align:center
- Hva snakka dere om?
- Jeg sier det senere.

00:21:49.560 --> 00:21:53.600 align:center
Og hva handler den om? Er den erotisk?

00:21:54.120 --> 00:21:56.480 align:center
Den er... litt lang.

00:21:56.560 --> 00:21:59.160 align:center
- Jøss. Har du sagt det til ham?
- Nei.

00:21:59.240 --> 00:22:03.000 align:center
Men han ringer hver dag
og spør om jeg har lest den.

00:22:03.080 --> 00:22:06.240 align:center
Han er veldig irriterende,
vil vite hva jeg syns.

00:22:06.320 --> 00:22:08.120 align:center
Det suger, ja.

00:22:08.200 --> 00:22:12.280 align:center
- Vær ærlig og objektiv, sier han.
- Du må aldri si sannheten.

00:22:12.360 --> 00:22:15.760 align:center
- Sånn generelt, mener du?
- Generelt og alltid.

00:22:16.520 --> 00:22:20.800 align:center
Det er ufint å si sannheten.
Broren min har skrevet en roman.

00:22:21.360 --> 00:22:24.240 align:center
En roman? Er ikke det flott, da?

00:22:24.320 --> 00:22:27.280 align:center
Du må jo være veldig stolt.

00:22:27.360 --> 00:22:29.760 align:center
- Hva har jeg gjort?
- Ingenting.

00:22:29.840 --> 00:22:32.400 align:center
Han hører på deg. Verdsetter deg.

00:22:32.480 --> 00:22:35.280 align:center
Din mening er
en form for anerkjennelse for ham.

00:22:35.360 --> 00:22:38.960 align:center
Min mening er ikke verdt mer enn andres.
Gi deg nå.

00:22:39.040 --> 00:22:42.640 align:center
For Víctor er min mening
like viktig som kaktusenes meninger.

00:22:42.720 --> 00:22:45.320 align:center
Det holder, Julián. Det er ikke viktig.

00:22:45.400 --> 00:22:48.200 align:center
Han gir deg romanen.
Ellers er det bra for deg.

00:22:48.280 --> 00:22:52.360 align:center
Da slipper du å lese den
og si hva du syns om den.

00:22:54.520 --> 00:22:58.120 align:center
- Nå blir hun sint.
- Det er fint, da.

00:22:58.720 --> 00:23:03.800 align:center
Ja.
Víctor setter pris på deg på andre måter.

00:23:03.880 --> 00:23:07.360 align:center
- Hvordan?
- Setter pris på deg på andre måter.

00:23:08.720 --> 00:23:10.640 align:center
Hørte du det, Carol?

00:23:10.720 --> 00:23:13.840 align:center
- Broren min er glad i meg.
- Er ikke det fint, da?

00:23:23.600 --> 00:23:25.600 align:center
Når ga han deg den?

00:23:27.040 --> 00:23:32.520 align:center
- Jeg vet ikke. For noen måneder siden.
- Skjønner. For noen måneder siden, ja.

00:23:32.600 --> 00:23:35.760 align:center
Ja, den dagen vi dro til pappa
da han hadde bursdag.

00:23:35.840 --> 00:23:39.320 align:center
Du var ikke der.
Kanskje det var derfor du ikke fikk den.

00:23:39.400 --> 00:23:41.760 align:center
Nei. Jeg var også der den dagen.

00:23:41.840 --> 00:23:45.160 align:center
- Det var du ikke.
- Jo. Jeg kom seint, men var der.

00:23:45.240 --> 00:23:51.080 align:center
- Sier du det?
- Ja. Og Dostojevskij ga meg ingen roman.

00:23:51.160 --> 00:23:56.240 align:center
Ikke alt er like komplisert som du tror.
Kanskje han ikke hadde med seg flere.

00:23:56.320 --> 00:24:00.760 align:center
- Derfor fikk du ingen.
- Begrensa opplag for utvalgte folk, ja?

00:24:00.840 --> 00:24:02.840 align:center
Mest sannsynlig.

00:24:04.280 --> 00:24:05.640 align:center
Og?

00:24:05.720 --> 00:24:09.440 align:center
Nå holder det. Er ikke Víctor her
innen fem minutter, går jeg.

00:24:09.520 --> 00:24:12.160 align:center
- Er den pent innbundet?
- Den er vel det.

00:24:12.240 --> 00:24:15.720 align:center
- Få høre. Det er viktig.
- Jeg vet ikke. Den er innbundet.

00:24:15.800 --> 00:24:18.200 align:center
- Harde permer? Robust?
- Ikke veldig.

00:24:18.280 --> 00:24:21.080 align:center
For å spare penger. Alle rike er gjerrige.

00:24:21.160 --> 00:24:23.000 align:center
- Hva heter katten?
- Fanny.

00:24:23.080 --> 00:24:25.080 align:center
- Fanny.
- Har du mata henne?

00:24:25.160 --> 00:24:27.560 align:center
Ja, vennen. Likte du den, da?

00:24:32.560 --> 00:24:36.400 align:center
- Hva er det uttrykket der?
- Hvilket uttrykk?

00:24:36.480 --> 00:24:39.720 align:center
Det uttrykket du fikk
da jeg stilte deg spørsmålet.

00:24:39.800 --> 00:24:43.800 align:center
- Kan jeg røyke her?
- Nei. Katten har astma.

00:24:45.920 --> 00:24:49.360 align:center
Det går fint om du ikke
likte romanen, Nati.

00:24:49.440 --> 00:24:54.160 align:center
- Hør her. Jeg likte den veldig godt.
- Sier du det? Veldig godt?

00:24:54.240 --> 00:24:57.640 align:center
- Ganske godt.
- Veldig eller ganske? Ikke det samme.

00:24:57.720 --> 00:25:00.280 align:center
Den er ikke dårlig. Kunne vært bedre, men...

00:25:00.360 --> 00:25:01.960 align:center
- Oi.
- Hva mener du?

00:25:02.040 --> 00:25:07.720 align:center
- Du la til et "men" til slutt.
- Det er noen ting som ikke funker helt.

00:25:07.800 --> 00:25:10.040 align:center
For eksempel?

00:25:10.120 --> 00:25:13.880 align:center
Det er for mange karakterer.
Og for mange nivåer av fortellinga.

00:25:13.960 --> 00:25:17.000 align:center
Vær forsiktig.
Forsiktig med nivåene i fortellinga.

00:25:17.080 --> 00:25:21.000 align:center
- Nivåer i fortellinger...
- Og slutten gir ingen mening.

00:25:21.080 --> 00:25:25.360 align:center
- En forhasta slutt.
- Den er god. Ikke veldig underholdende...

00:25:25.440 --> 00:25:27.960 align:center
- Det er en...
- Det er hans første roman.

00:25:28.040 --> 00:25:31.000 align:center
Ja, det er hans første roman,
men den er...

00:25:31.080 --> 00:25:32.720 align:center
- Den er...
- Hva da?

00:25:32.800 --> 00:25:35.320 align:center
- Den er...
- Hva er det, Nati?

00:25:35.400 --> 00:25:37.960 align:center
Den er elendig!

00:25:42.080 --> 00:25:44.120 align:center
<i>Jeg tar den!</i>

00:25:44.200 --> 00:25:46.760 align:center
Jeg er veldig stolt av deg.

00:25:46.840 --> 00:25:50.560 align:center
Jeg er ikke så glad.
Jeg likte ikke min brors roman.

00:25:50.640 --> 00:25:52.640 align:center
Men jeg ser at du er det.

00:25:55.120 --> 00:25:58.720 align:center
Dårlig gjort av meg.
Det må jeg innrømme.

00:25:58.800 --> 00:26:02.520 align:center
Men sånn er det.
Arroganse bør uansett ikke belønnes.

00:26:02.600 --> 00:26:06.120 align:center
Det var altså arroganse
som fikk ham til å skrive romanen.

00:26:06.200 --> 00:26:10.520 align:center
- Selvfølgelig.
- Ikke fortell ham hva jeg sa, da.

00:26:10.600 --> 00:26:13.400 align:center
- Jeg ville følt meg forferdelig.
- Selvsagt ikke.

00:26:13.480 --> 00:26:16.600 align:center
- Så ond er jeg ikke.
- Han jobba søndager. Stakkars.

00:26:16.680 --> 00:26:18.800 align:center
- Stakkars ham. Og deg.
- Meg? Hvorfor?

00:26:18.880 --> 00:26:21.680 align:center
For nå må du fortelle ham hva du syns.

00:26:21.760 --> 00:26:25.400 align:center
At kioskromanen hans er elendig.
Ikke sant, Natalia?

00:26:26.440 --> 00:26:28.040 align:center
- Hvem var det?
- Víctor.

00:26:28.120 --> 00:26:31.760 align:center
Hva ville han?
At vi skulle parkere BMW-en hans?

00:26:33.160 --> 00:26:35.160 align:center
Nei. Han sa at han ikke kom.

00:26:36.120 --> 00:26:40.440 align:center
De blir i Marbella, for de vil
så gjerne seile i morgen, og...

00:26:40.520 --> 00:26:43.520 align:center
Dere kunne møtes i neste uke.

00:26:44.120 --> 00:26:46.240 align:center
Eller en annen dag.

00:26:49.720 --> 00:26:54.600 align:center
Du tror meg ikke, Natalia,
men jeg beundrer virkelig broren min.

00:26:54.680 --> 00:26:56.680 align:center
Vet du hvorfor?

00:26:57.280 --> 00:27:00.680 align:center
Fordi jeg gjerne vil bli som ham.

00:27:00.760 --> 00:27:03.760 align:center
Hvem skal skifte pappas lyspære nå, da?

00:27:07.680 --> 00:27:10.240 align:center
- Slapp av. Jeg gjør det.
- La meg.

00:27:10.320 --> 00:27:11.920 align:center
Takk.

00:27:17.080 --> 00:27:22.200 align:center
<i>Etter det andre mislykka forsøket
forrige lørdag skulle de møtes en ukedag.</i>

00:27:22.280 --> 00:27:26.760 align:center
<i>Natalia trygla Julián om å holde munn
og ikke skape konflikt med Víctor</i>

00:27:26.840 --> 00:27:31.320 align:center
<i>etter "den beklagelige
mangelen på respekt" tidligere.</i>

00:27:31.400 --> 00:27:35.000 align:center
<i>Jeg siterer Julián ord for ord.</i>

00:27:35.080 --> 00:27:38.640 align:center
- Har du venta lenge?
- Ikke veldig lenge, nei.

00:27:38.720 --> 00:27:44.640 align:center
- Regnet kom veldig ubeleilig. Herregud.
- Er noe i veien?

00:27:44.720 --> 00:27:50.040 align:center
- Nei. Hvordan det?
- Det var ingenting. Du er så presis.

00:27:52.440 --> 00:27:55.120 align:center
Vil du ikke ta av deg skoene?

00:27:55.200 --> 00:27:58.240 align:center
- De er klissvåte.
- Ja. Jeg kan vel ta dem av.

00:27:58.320 --> 00:28:00.040 align:center
- Ja. Føl deg som hjemme.
- Ja.

00:28:00.120 --> 00:28:01.720 align:center
Unnskyld.

00:28:04.160 --> 00:28:08.080 align:center
Jeg var så nær ved å ta med en paraply,
og så...

00:28:10.320 --> 00:28:14.040 align:center
Jøss. Se på de flotte blomstene, da.

00:28:14.120 --> 00:28:15.560 align:center
- Ikke sant?
- Ja.

00:28:15.640 --> 00:28:19.520 align:center
De begynner å visne,
men vasen får dem til å se flotte ut.

00:28:19.600 --> 00:28:21.400 align:center
Syns du ikke det?

00:28:21.480 --> 00:28:24.760 align:center
- Vasen, mener jeg.
- Ja.

00:28:24.840 --> 00:28:28.400 align:center
- Jeg har med vin.
- Gi deg. Det hadde du ikke trengt.

00:28:28.480 --> 00:28:34.120 align:center
Jo. Ellers får jeg kritikk senere.
En Gran Reserva, en Bordeaux.

00:28:34.200 --> 00:28:37.800 align:center
- Noe sånt har dere vel aldri smakt.
- Det har vi nok ikke, nei.

00:28:37.880 --> 00:28:41.920 align:center
I dette huset
drikker vi alltid billigvin. Ikke sant?

00:28:42.640 --> 00:28:45.520 align:center
- Hvordan går det med jentene?
- Kjempebra.

00:28:45.600 --> 00:28:50.040 align:center
Forhåpentligvis finner de seg kjærester
og flytter ut snart, for...

00:28:50.120 --> 00:28:51.400 align:center
Og kona di?

00:28:51.480 --> 00:28:55.720 align:center
Marisa har det kjempebra, som vanlig.
Hun er nydelig. Hun ville bli med,

00:28:55.800 --> 00:28:59.360 align:center
men siden Natalia insisterte på et treff
uten svigerfamilie...

00:28:59.440 --> 00:29:03.160 align:center
Natalia har rett.
Ellers hadde det dratt ut i evigheter.

00:29:03.240 --> 00:29:06.800 align:center
Er du sikker på
at du ikke vil ta av deg sokkene?

00:29:06.880 --> 00:29:09.920 align:center
- La ham bruke tøflene dine.
- Tøflene mine?

00:29:10.000 --> 00:29:12.840 align:center
- Nei, for faen.
- Det trengs ikke, Carol.

00:29:12.920 --> 00:29:18.000 align:center
- Treffet tar vel ikke så lang tid?
- Sånn skal det låte, Víctor.

00:29:18.080 --> 00:29:20.360 align:center
Julián. Hvis du er enig med meg

00:29:20.440 --> 00:29:24.840 align:center
at det ikke er nødvendig
å få pappa inn på sykehjem...

00:29:24.920 --> 00:29:27.400 align:center
Takk. Det er oss to mot Natalia.

00:29:27.480 --> 00:29:32.040 align:center
Vi kan hyre inn noen
til å hjelpe ham hjemme. Ferdig snakka.

00:29:32.120 --> 00:29:33.840 align:center
Du er vel enig med meg?

00:29:33.920 --> 00:29:38.600 align:center
Advokaten min sa at jeg ikke skulle
si noe uten at alle tre var til stede.

00:29:38.680 --> 00:29:40.680 align:center
- Carol?
- Ja?

00:29:40.760 --> 00:29:45.960 align:center
Det var fælt å ikke få kommet lørdag,
men vi måtte bare til Marbella.

00:29:46.040 --> 00:29:48.680 align:center
Slapp av. Natalia har sagt det.

00:29:48.760 --> 00:29:52.480 align:center
Det må være slitsomt
å være så rik, Víctor?

00:29:52.560 --> 00:29:56.600 align:center
Du kan ikke forestille deg det.
Det er utmattende.

00:29:56.680 --> 00:29:58.600 align:center
Helt utmattende.

00:29:58.680 --> 00:30:02.240 align:center
Dessuten hadde jeg lova
svigerfar å ta ham med på seiltur

00:30:02.320 --> 00:30:06.760 align:center
med noen av vennene hans
som kom dit helt fra Santander.

00:30:06.840 --> 00:30:11.720 align:center
Viktige folk.
Folk med masse penger, Julián.

00:30:11.800 --> 00:30:14.840 align:center
Viktig folk med mye penger...
Vi vet hvordan det er.

00:30:14.920 --> 00:30:20.440 align:center
Slapp av. Det gikk helt fint, altså.
Vi hadde bare satt fram litt å bite i.

00:30:20.520 --> 00:30:24.320 align:center
Ja. Og ansjos elsker å flyttes
ut og inn av boksen.

00:30:24.400 --> 00:30:27.520 align:center
Ansjos. Deilig.
Er de fra den sørlige Biscayabukta?

00:30:27.600 --> 00:30:29.600 align:center
Nei, de er fra supermarkedet.

00:30:30.120 --> 00:30:33.360 align:center
Jeg henter tøfler. Du kan ikke gå sånn.

00:30:39.200 --> 00:30:45.040 align:center
- Hvordan går det, da?
- Kjempebra. Alt er kjempebra. Du, da?

00:30:46.320 --> 00:30:51.320 align:center
- Noe nytt? Noe jeg ikke vet om
- Nei. Hvordan det?

00:30:51.840 --> 00:30:57.280 align:center
- Ikke noe. Ville bare ha ei oppdatering.
- Vi sendte WhatsApp-meldinger, da.

00:30:57.360 --> 00:31:00.800 align:center
Siden har det ikke vært tid
til noe nevneverdig.

00:31:01.520 --> 00:31:05.960 align:center
Hvis ingenting nevneverdig
har skjedd siden, så slapper jeg av.

00:31:06.040 --> 00:31:08.720 align:center
- Det har vært mye jobb, da.
- Jøss.

00:31:08.800 --> 00:31:13.200 align:center
Jeg har visst blitt... for uunnværlig.

00:31:13.720 --> 00:31:17.520 align:center
Forsiktig. Plutselig er du direktør,
og da er moroa over.

00:31:17.600 --> 00:31:21.200 align:center
- Det har du helt rett i.
- Nettopp.

00:31:22.720 --> 00:31:26.280 align:center
Vi er veldig ulike, vi to?
Du og jeg, altså.

00:31:27.880 --> 00:31:29.720 align:center
- Syns du det?
- Ja.

00:31:30.440 --> 00:31:34.120 align:center
Jeg vil ha mer og mer,
mens du nøyer deg med mindre.

00:31:37.440 --> 00:31:40.880 align:center
Jeg ser sånn på deg nå
fordi jeg ikke vet hva jeg skal si.

00:31:40.960 --> 00:31:43.760 align:center
Håper ikke at jeg fornærma deg, Julián.

00:31:44.520 --> 00:31:46.520 align:center
Jeg vet ikke ennå.

00:31:50.280 --> 00:31:54.440 align:center
Du og humoren din, altså.
Det misunner jeg deg.

00:31:54.520 --> 00:31:59.520 align:center
Du tar ingenting på alvor,
uansett hvordan det går i livet.

00:32:01.560 --> 00:32:05.360 align:center
Det kalles overlevelsesinstinkt, Víctor.
Ha meg unnskyldt.

00:32:06.920 --> 00:32:09.520 align:center
- Tøflene.
- Å.

00:32:11.160 --> 00:32:14.200 align:center
Jeg må på apoteket en tur. Straks tilbake.

00:32:14.800 --> 00:32:18.040 align:center
- Ikke krangle uten meg.
- Gi deg, da.

00:32:28.080 --> 00:32:30.440 align:center
Jeg har tenkt litt i det siste.

00:32:30.520 --> 00:32:34.760 align:center
"Når du treffer Julián,
er det noe du må fortelle ham."

00:32:35.720 --> 00:32:38.720 align:center
- Men nå kan jeg ikke...
- Sier du det?

00:32:38.800 --> 00:32:43.720 align:center
- Hva var det? Hva kan det være?
- Vet ikke. Jeg kommer nok på det.

00:32:45.320 --> 00:32:48.680 align:center
Jeg har ringt deg i det siste,
men aldri kommet gjennom.

00:32:48.760 --> 00:32:50.160 align:center
Når da?

00:32:50.240 --> 00:32:52.000 align:center
- På søndager.
- På søndager?

00:32:52.080 --> 00:32:54.840 align:center
- På ettermiddagen.
- På ettermiddagen? Merkelig.

00:32:54.920 --> 00:32:58.800 align:center
- Sier du det? Hvordan da?
- For da er jeg alltid hjemme.

00:32:58.880 --> 00:33:02.520 align:center
- Er du alltid hjemme søndag ettermiddag?
- Ja, det er jeg.

00:33:02.600 --> 00:33:06.000 align:center
Drar vi noe sted i helga,
drar vi hjem etter lunsj.

00:33:06.080 --> 00:33:07.440 align:center
- Det er en vane.
- Å?

00:33:07.520 --> 00:33:11.400 align:center
Jeg svarer aldri
hvis jeg ikke vet hvem det er, Julián.

00:33:11.480 --> 00:33:13.440 align:center
- Gjør du ikke?
- Nei.

00:33:13.520 --> 00:33:17.400 align:center
For jeg vil ikke bli forstyrra.

00:33:18.440 --> 00:33:24.040 align:center
Selvfølgelig, for du må vel
konsentrere deg om det du gjør, da.

00:33:24.120 --> 00:33:26.280 align:center
Ja, nettopp.

00:33:26.360 --> 00:33:31.160 align:center
Det er fint å ha sånne øyeblikk,
å være alene,

00:33:31.240 --> 00:33:34.200 align:center
tenke, reflektere

00:33:34.280 --> 00:33:37.520 align:center
og finne ut hvordan man former

00:33:37.600 --> 00:33:43.120 align:center
alt det man ønsker å uttrykke,
som man ikke vet hvordan man uttrykker.

00:33:43.960 --> 00:33:48.080 align:center
- Der beskrev du det perfekt, Julián.
- Jeg vet det.

00:33:48.720 --> 00:33:52.600 align:center
Jeg skal henge opp klær.
Nå har det slutta å regne.

00:33:52.680 --> 00:33:57.040 align:center
Et øyeblikk. Føl deg som hjemme.
Ringer Natalia på, får du åpne.

00:33:58.880 --> 00:34:00.880 align:center
Skal jeg bli med?

00:34:02.840 --> 00:34:05.720 align:center
- Hvis du må...
- Jeg blir med.

00:34:10.200 --> 00:34:13.200 align:center
- Hva ville du?
- Be deg om råd.

00:34:13.280 --> 00:34:17.280 align:center
Men siden du ikke svarte,
så ringte jeg Natalia.

00:34:18.400 --> 00:34:20.400 align:center
Det var synd.

00:34:21.320 --> 00:34:24.280 align:center
Hun benytta anledninga
til å mase om pappa.

00:34:24.360 --> 00:34:28.120 align:center
Det hun har, er en sykdom, Julián.

00:34:28.200 --> 00:34:32.520 align:center
- Den tragiske følelsen hennes av livet.
- Kunne ikke sagt det bedre.

00:34:32.600 --> 00:34:34.960 align:center
Som det hastemøtet vårt nå.

00:34:35.040 --> 00:34:39.400 align:center
Pappa ble distrahert, tok feil buss,
og vi måtte hente ham i Torrelodones.

00:34:39.480 --> 00:34:40.840 align:center
Og så?

00:34:40.920 --> 00:34:44.600 align:center
Her om dagen ringte hun meg
tre ganger, altså. Tre ganger!

00:34:44.680 --> 00:34:49.080 align:center
- Hva ville hun?
- Pappas lyspære. Den blinker.

00:34:49.160 --> 00:34:51.040 align:center
Ja, små gnister.

00:34:51.120 --> 00:34:54.680 align:center
Jeg ba henne roe seg ned,
sa at du skulle bytte den.

00:34:54.760 --> 00:34:56.520 align:center
Hun nevnte det, ja.

00:34:56.600 --> 00:35:00.760 align:center
Gjør det før det klikker for henne,
for hun gjør meg gal, Julián.

00:35:01.360 --> 00:35:05.840 align:center
Vet du hva problemet er, Víctor?
Jeg har vært opptatt i det siste...

00:35:05.920 --> 00:35:11.320 align:center
- Å? Har du et nytt prosjekt på gang?
- Jeg jobber med saken. Var på casting.

00:35:11.400 --> 00:35:14.000 align:center
- Til et TV-program?
- Nei, en reklame.

00:35:14.080 --> 00:35:17.920 align:center
- En reklame. Flott. For hva da?
- Gazpacho.

00:35:20.240 --> 00:35:24.640 align:center
De trengte noen som hadde
erfaring med å spille tomat.

00:35:24.720 --> 00:35:26.880 align:center
- Tomat?
- Ja.

00:35:29.400 --> 00:35:34.560 align:center
Julián... Bransjen din, altså.
Jeg er bekymra for deg.

00:35:34.640 --> 00:35:35.920 align:center
- Å?
- Ja.

00:35:43.200 --> 00:35:46.040 align:center
Er det ikke rart
at Natalia er borte så lenge?

00:35:46.120 --> 00:35:48.120 align:center
Jo, det er faktisk det.

00:35:50.320 --> 00:35:51.920 align:center
Jøss!

00:35:52.920 --> 00:35:55.080 align:center
Her var det fint, Julián.

00:35:55.160 --> 00:35:57.080 align:center
- Syns du det?
- Ja.

00:35:57.160 --> 00:36:01.040 align:center
- Ikke som huset mitt, da. Det er...
- Ja, ja.

00:36:02.320 --> 00:36:04.720 align:center
- Du ser godt ut.
- Jeg har det bra.

00:36:05.800 --> 00:36:10.280 align:center
- Særlig om vi ikke går i detaljer.
- Nå har du jo tid.

00:36:10.880 --> 00:36:11.720 align:center
Tid?

00:36:11.800 --> 00:36:15.320 align:center
Ja, til å dra til pappa
og skifte lyspære, den som...

00:36:15.400 --> 00:36:17.200 align:center
Ja, den med små gnister.

00:36:17.280 --> 00:36:20.080 align:center
- Vet du hva problemet er?
- Få høre.

00:36:20.160 --> 00:36:25.520 align:center
I tida mellom å spille tomat og ta med
katten på tur har jeg ikke mye tid.

00:36:25.600 --> 00:36:30.720 align:center
- Kan du ikke dra dit på søndag?
- Søndag? Det er umulig. Nei.

00:36:31.800 --> 00:36:33.840 align:center
- Vet du hva?
- Hva da?

00:36:33.920 --> 00:36:36.120 align:center
Natalia bør skifte pæra.

00:36:36.200 --> 00:36:38.120 align:center
- Natalia?
- Hvorfor ikke?

00:36:38.200 --> 00:36:41.800 align:center
- Du har rett.
- Hvorfor må vi? Fordi vi er menn?

00:36:41.880 --> 00:36:44.280 align:center
- Er ikke kvinner moderne?
- Og feminister?

00:36:44.360 --> 00:36:46.360 align:center
De kan skifte den jævla lyspæra.

00:36:46.440 --> 00:36:49.640 align:center
- Ferdig snakka.
- Alle de små gnistene.

00:36:49.720 --> 00:36:51.560 align:center
- Natalia er kjempesmart.
- Sant?

00:36:51.640 --> 00:36:54.760 align:center
Hun har flere mastergrader.
Du vet hva det betyr.

00:36:54.840 --> 00:36:58.000 align:center
Og så lurer hun deg
med det uskyldige fjeset.

00:36:58.080 --> 00:37:03.560 align:center
- Hun slipper unna med det.
- Og sier aldri hva hun egentlig mener.

00:37:03.640 --> 00:37:06.680 align:center
Selv om du ber henne om å være objektiv?

00:37:06.760 --> 00:37:12.200 align:center
Da er det mulig, ja. Ja.
Det er vanskelig. Ikke lett for henne.

00:37:12.280 --> 00:37:15.760 align:center
- Slapp av.
- Jeg er avslappa. Ser jeg ikke sånn ut?

00:37:16.520 --> 00:37:18.600 align:center
Det var bare en talemåte.

00:37:25.600 --> 00:37:27.840 align:center
Jeg vasker hendene. Hvor er badet?

00:37:27.920 --> 00:37:32.520 align:center
Der det alltid har vært.
Nederst til høyre i gangen.

00:37:34.280 --> 00:37:37.800 align:center
Å, Julián!
Jeg husker hva det var jeg skulle si.

00:37:38.320 --> 00:37:40.440 align:center
Det var ikke viktig. Bare teit.

00:37:41.240 --> 00:37:43.240 align:center
Jeg har skrevet en roman.

00:37:50.520 --> 00:37:53.320 align:center
En roman? Du?

00:37:53.400 --> 00:37:57.920 align:center
- Jeg, ja. Storebroren din.
- Jeg vet at du er storebroren min.

00:37:58.000 --> 00:38:04.200 align:center
- Det ser ut til at du ble litt paff.
- Jeg er imponert. Hadde aldri trodd det.

00:38:04.960 --> 00:38:10.640 align:center
- Jeg liker utfordringer, Julián.
- Vi vet det. Livet ditt er et eventyr.

00:38:13.120 --> 00:38:14.720 align:center
Julián...

00:38:21.720 --> 00:38:22.840 align:center
Nei...

00:38:23.360 --> 00:38:26.320 align:center
- Det hadde gjort meg så glad...
- Virkelig?

00:38:26.400 --> 00:38:29.800 align:center
- Hvis du også...
- Til meg? Fy flate. For en ære.

00:38:31.160 --> 00:38:33.160 align:center
Hvis du også leste den.

00:38:37.520 --> 00:38:42.240 align:center
- Sånne ting kan gjøre meg emosjonell.
- Gi meg den. Jeg dediserer den til deg.

00:38:42.320 --> 00:38:43.880 align:center
Er det nødvendig?

00:38:43.960 --> 00:38:47.640 align:center
Det er jo bare rett og rimelig,
og det går fint for min del.

00:38:47.720 --> 00:38:49.480 align:center
Ja, i så fall...

00:38:56.720 --> 00:39:00.240 align:center
- Hvis du ikke kommer på noe...
- Nei da.

00:39:03.680 --> 00:39:08.680 align:center
- Du kan gjøre det en annen dag.
- Nei, jeg har det på tunga.

00:39:26.560 --> 00:39:28.280 align:center
"Til lillebroren min,

00:39:29.920 --> 00:39:32.520 align:center
som kanskje ikke framstår som det,

00:39:34.200 --> 00:39:36.240 align:center
men innerste inne er det."

00:39:39.640 --> 00:39:44.880 align:center
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.
Jeg mista munn og mæle.

00:39:45.600 --> 00:39:47.600 align:center
Helt målløs.

00:39:51.280 --> 00:39:53.440 align:center
- Julián.
- Ja?

00:39:55.240 --> 00:39:59.600 align:center
- Det var en ting jeg ville spørre deg om.
- Ikke si noe.

00:39:59.680 --> 00:40:01.440 align:center
- Trenger ikke det.
- Jo.

00:40:01.520 --> 00:40:03.840 align:center
Nei. Det trenger du ikke.

00:40:03.920 --> 00:40:10.400 align:center
Det du vil, er at jeg skal fortelle deg
hva jeg syntes etter å ha lest boka.

00:40:10.480 --> 00:40:15.040 align:center
At jeg er objektiv,
og ikke minst ærlig, sant?

00:40:15.120 --> 00:40:19.960 align:center
- Fy flate, Julián. Det var nettopp det.
- Jeg forutså det.

00:40:20.040 --> 00:40:21.880 align:center
Jeg forutså det og...

00:40:21.960 --> 00:40:23.600 align:center
Selv om jeg hadde villet,

00:40:23.680 --> 00:40:26.440 align:center
så kunne jeg ikke vært
annet enn ærlig med deg.

00:40:26.520 --> 00:40:31.440 align:center
Jeg hadde mine tvil om
hvorvidt jeg skulle gi deg boka.

00:40:33.840 --> 00:40:35.840 align:center
Hvorfor det?

00:40:35.920 --> 00:40:41.160 align:center
Fordi du ville føle deg pressa til å lese,
og at du kanskje ville kjede deg.

00:40:41.240 --> 00:40:43.800 align:center
Overhodet ikke. Jeg gleder meg.

00:40:43.880 --> 00:40:47.880 align:center
Men siden du aldri leser,
blir det vanskeligere for deg.

00:40:47.960 --> 00:40:53.720 align:center
- Vanskeligere for meg enn for andre?
- Mye vanskeligere. Du har ikke vanen inne.

00:40:54.360 --> 00:40:59.360 align:center
For du tror selvfølgelig at det blir
vanskeligere for meg å forstå den

00:40:59.440 --> 00:41:02.440 align:center
enn for eksempel for søstera vår.

00:41:03.040 --> 00:41:05.600 align:center
- Mye vanskeligere.
- Sier du det?

00:41:05.680 --> 00:41:08.720 align:center
Selvfølgelig.
Natalia har to universitetsgrader.

00:41:08.800 --> 00:41:14.400 align:center
Hun snakker og leser fire språk,
og så er hun vant til å tenke abstrakt.

00:41:14.480 --> 00:41:16.480 align:center
Mens du...

00:41:17.720 --> 00:41:22.120 align:center
- Jeg er en tomat.
- Det er ulike yrker, Julián.

00:41:22.200 --> 00:41:26.920 align:center
- Der kan jeg ikke si imot deg.
- Romanen er... kompleks.

00:41:27.000 --> 00:41:30.680 align:center
Ja. Den er nok full av
ulike fortellingsnivåer.

00:41:30.760 --> 00:41:33.280 align:center
- Hvordan vet du det?
- Det ser jeg for meg.

00:41:33.360 --> 00:41:37.840 align:center
- Det er så mange fortellingsnivåer...
- At man ikke forstår noe.

00:41:38.360 --> 00:41:42.480 align:center
- Hva?
- Slapp av. Jeg liker kompliserte temaer.

00:41:42.560 --> 00:41:45.800 align:center
Det er ikke min første bok.
Jeg har lest kioskromaner.

00:41:45.880 --> 00:41:50.400 align:center
- "Kioskromaner"?
- Romaner. Ha meg unnskyldt.

00:41:56.160 --> 00:41:57.760 align:center
Carol?

00:41:58.880 --> 00:42:00.480 align:center
Ja.

00:42:01.400 --> 00:42:03.000 align:center
Ja?

00:42:04.800 --> 00:42:06.400 align:center
Ja.

00:42:09.760 --> 00:42:13.000 align:center
- Hva gjør du?
- Ingenting.

00:42:13.080 --> 00:42:16.040 align:center
Det er en lek vi har lekt
her hjemme i det siste.

00:42:16.120 --> 00:42:19.640 align:center
Vi tar med ansjosen på tur,
så legger vi den i boksen igjen.

00:42:20.240 --> 00:42:24.280 align:center
- Hva sa Carol?
- Bare at Natalia ringte.

00:42:24.360 --> 00:42:28.360 align:center
Hun beklager, men hun ligger
til sengs med kjempemigrene,

00:42:28.440 --> 00:42:30.680 align:center
så hun får ikke kommet.

00:42:30.760 --> 00:42:34.280 align:center
Sier du det? Jøss. For et tilbakeslag.

00:42:35.840 --> 00:42:41.280 align:center
Det er veldig trendy nå. Å invitere
til middag, og så kommer ingen.

00:42:41.360 --> 00:42:45.480 align:center
Hva skal jeg gjøre?
Skal jeg bli til middag, eller...

00:42:47.560 --> 00:42:50.720 align:center
- Du trenger vel ikke det?
- Du har rett.

00:42:50.800 --> 00:42:53.080 align:center
Vi sparer den til vi samles alle tre.

00:42:53.160 --> 00:42:57.160 align:center
Enig. Vi vil jo ikke krangle
og kaste den bort heller.

00:42:57.880 --> 00:43:02.480 align:center
- Kan du ringe Natalia?
- Ja. Jeg skal ringe henne.

00:43:05.880 --> 00:43:08.560 align:center
Hvorfor må jeg ringe Natalia?

00:43:10.240 --> 00:43:14.640 align:center
- For å be henne skifte lyspæra.
- Stemmer det.

00:43:14.720 --> 00:43:17.880 align:center
- Hun bør skifte den selv.
- Revolusjonen har sin pris.

00:43:17.960 --> 00:43:20.760 align:center
Revolusjonen har sin pris, ja!

00:43:21.680 --> 00:43:23.120 align:center
- Vi snakkes.
- Greit.

00:43:23.200 --> 00:43:26.480 align:center
- Gi Carol en klem fra meg.
- Det skal jeg.

00:43:26.560 --> 00:43:29.160 align:center
Julián. Den vasen...

00:43:31.120 --> 00:43:36.120 align:center
Den er kjempestygg.
Du bør heller bruke den jeg ga deg.

00:44:10.440 --> 00:44:14.160 align:center
Klokka er 18.45. Det er fredag igjen.

00:44:14.680 --> 00:44:19.400 align:center
Jeg er nettopp ferdig på sykehuset.
Julián kommer nok straks.

00:44:19.480 --> 00:44:23.720 align:center
Han har vært på reklamefilminnspilling,
og han sto opp veldig tidlig.

00:44:23.800 --> 00:44:30.040 align:center
Víctor og Natalia er alt her. Julián blir
fornøyd, for endelig kom de sammen.

00:44:30.120 --> 00:44:34.080 align:center
Men det ser ut til at Víctor
la igjen mobilen i bilen.

00:44:34.160 --> 00:44:37.200 align:center
Julián kasta blomstene i går,
siden de hadde visna,

00:44:37.280 --> 00:44:39.520 align:center
og vasen havna i skapet igjen.

00:44:39.600 --> 00:44:45.600 align:center
Men det ser ut til at Natalia
har med en ny bukett i dag.

00:44:48.760 --> 00:44:53.200 align:center
Jeg så dem da jeg gikk forbi
blomsterbutikken og tenkte...

00:44:53.280 --> 00:44:56.200 align:center
De er kjempefine, altså.
Det hadde du ikke trengt.

00:44:56.280 --> 00:44:59.360 align:center
Jo, selvfølgelig.
Særlig etter at jeg ikke kom.

00:44:59.440 --> 00:45:04.080 align:center
- Dere er jo så glade i blomster.
- Vi elsker blomster. Særlig Julián.

00:45:05.160 --> 00:45:08.280 align:center
Han svarer ikke.
Har ikke svart meg siden i går kveld.

00:45:08.360 --> 00:45:09.840 align:center
- Hvem?
- Faren min.

00:45:09.920 --> 00:45:14.320 align:center
Han kan ikke å bruke høreapparatet,
hører ingenting og tar aldri telefonen.

00:45:14.400 --> 00:45:17.560 align:center
Vi kan jo spise lunsj en dag
med faren din og barna.

00:45:17.640 --> 00:45:19.880 align:center
Liker å ha dere på besøk.

00:45:19.960 --> 00:45:23.160 align:center
Hun liker det for godt,
og dette ender stygt.

00:45:23.240 --> 00:45:25.640 align:center
- Julián.
- Vi trodde du ikke var her.

00:45:25.720 --> 00:45:29.280 align:center
- Vi ble ferdig tidlig.
- Hvordan går det med migrenen?

00:45:29.360 --> 00:45:33.480 align:center
Bedre, ja. Fikk så dårlig samvittighet
da jeg ikke kom.

00:45:33.560 --> 00:45:39.480 align:center
Vi hadde det verre. Vi hadde ikke
annet valg enn å kritisere deg.

00:45:39.560 --> 00:45:44.160 align:center
- Se på den fine gaven Natalia kom med.
- Jeg vet hvor godt dere liker blomster.

00:45:44.240 --> 00:45:45.920 align:center
Ja, veldig.

00:45:46.880 --> 00:45:50.480 align:center
- Víctor, da?
- I bilen. Han glemte mobilen.

00:45:50.560 --> 00:45:53.400 align:center
Kunstnere er alltid så fraværende, altså.

00:45:53.480 --> 00:45:57.000 align:center
Du vil ikke tro det.
Vi traff på hverandre utafor.

00:45:57.080 --> 00:45:59.360 align:center
- For et sammentreff.
- Ja, virkelig.

00:45:59.440 --> 00:46:03.040 align:center
- Det ligger mye jobb bak, Natalia.
- Hvordan gikk innspillinga?

00:46:03.120 --> 00:46:05.320 align:center
Har du vært på innspilling?

00:46:06.440 --> 00:46:08.480 align:center
Til et TV-program?

00:46:08.560 --> 00:46:10.920 align:center
- Jeg tar en dusj.
- En reklame.

00:46:11.000 --> 00:46:13.160 align:center
Å? Hva var det reklame for?

00:46:13.240 --> 00:46:16.600 align:center
- Kan du ikke si det?
- Det trengs ikke.

00:46:16.680 --> 00:46:19.640 align:center
Gazpacho. Han spilte tomaten.

00:46:21.240 --> 00:46:24.680 align:center
Det kan da vel også være interessant?

00:46:25.880 --> 00:46:28.880 align:center
Det kan ikke være lett å spille tomat.

00:46:31.120 --> 00:46:36.280 align:center
Vel, vel. Víctor sa at han endelig
ga deg romanen her om dagen.

00:46:36.360 --> 00:46:40.040 align:center
- Nå er du vel fornøyd?
- Jeg er ikke sikker.

00:46:41.120 --> 00:46:45.480 align:center
- Du gleda jo deg til å lese den.
- Han har lest den to ganger.

00:46:45.560 --> 00:46:48.280 align:center
Sier du det? Det gikk fort, da.

00:46:48.360 --> 00:46:53.400 align:center
Han tilbrakte hele ettermiddagen
på sofaen, det var som om han ikke pusta.

00:46:53.480 --> 00:47:00.120 align:center
- Snakker vi om Víctors kioskroman?
- Jeg ville ikke kalt det kioskroman.

00:47:00.200 --> 00:47:02.960 align:center
- Ikke si at du likte den?
- Han elska den.

00:47:05.760 --> 00:47:10.200 align:center
- Dette er en vits, ikke sant?
- Du aner ikke hvor sint det gjør meg.

00:47:10.280 --> 00:47:12.480 align:center
- Jeg sliter, Nati.
- Umulig.

00:47:12.560 --> 00:47:15.840 align:center
- Hvordan kunne du like romanen?
- Jeg vet ikke.

00:47:15.920 --> 00:47:17.920 align:center
Derfor er jeg bekymra.

00:47:19.680 --> 00:47:23.760 align:center
- Det må jo være en grunn til det, Julián.
- Jeg håper det.

00:47:25.000 --> 00:47:29.400 align:center
- Kanskje du ikke forsto den.
- Det var det jeg trodde først.

00:47:29.480 --> 00:47:33.720 align:center
Så leste jeg den igjen.
Da likte jeg den bedre enn første gang.

00:47:33.800 --> 00:47:35.080 align:center
Jeg elska metaforene.

00:47:35.160 --> 00:47:37.440 align:center
- Veldig.
- Hvilke metaforer?

00:47:37.520 --> 00:47:41.440 align:center
- Jeg ville ikke at den skulle ta slutt.
- Sant, det.

00:47:41.520 --> 00:47:46.400 align:center
- Jeg tar den.
- Ba han deg om å være ærlig også?

00:47:46.480 --> 00:47:48.560 align:center
Ærlig og objektiv.

00:47:53.400 --> 00:47:55.280 align:center
- Beklager.
- Hva er morsomt?

00:47:55.360 --> 00:48:01.880 align:center
Ingenting. Jeg vil høre deg fortelle ham
hvor godt du likte kioskromanen.

00:48:01.960 --> 00:48:05.680 align:center
- Jeg skal ikke si noe.
- Må jeg si sannheten, må du.

00:48:05.760 --> 00:48:10.280 align:center
Han har nok tenkt at jeg ikke
ble ferdig før i sommer.

00:48:10.360 --> 00:48:14.360 align:center
For det tar jo meg så mye lenger tid
å lese enn andre mennesker.

00:48:14.440 --> 00:48:18.640 align:center
Ha meg unnskyldt. Jeg skal sniffe sjampo.
Kanskje det får opp humøret.

00:48:21.960 --> 00:48:22.960 align:center
- Víctor.
- Carol.

00:48:23.040 --> 00:48:26.040 align:center
- Står til? Velkommen.
- Tilbake igjen.

00:48:26.120 --> 00:48:27.720 align:center
Kom inn.

00:48:30.680 --> 00:48:33.680 align:center
Det føles som at jeg har vært
i denne leiligheten

00:48:33.760 --> 00:48:38.200 align:center
flere ganger de siste dagene
enn gjennom alle årene de har bodd her.

00:48:38.280 --> 00:48:43.400 align:center
- Har de bodd her lenge?
- Ja, Víctor. Siden de ble sammen.

00:48:43.480 --> 00:48:44.320 align:center
- Å?
- Ja.

00:48:44.400 --> 00:48:45.840 align:center
Sier du det?

00:48:45.920 --> 00:48:50.640 align:center
- Carol. Har ikke Julián kommet?
- Jo. Han tar en dusj.

00:48:50.720 --> 00:48:53.520 align:center
Han har hatt innspilling
for den reklamen i dag.

00:48:53.600 --> 00:48:57.360 align:center
Reklamen, ja.
Han fortalte meg at han spilte...

00:48:57.440 --> 00:48:58.720 align:center
- Hva var det?
- Tomat.

00:48:58.800 --> 00:49:01.800 align:center
Det er vel på tide at han slutter?

00:49:01.880 --> 00:49:05.120 align:center
Oppnår du ikke drømmen din,
får du gå videre.

00:49:05.200 --> 00:49:09.760 align:center
Jeg kan skaffe ham jobb i firmaet.
Som sjåfør. Vi trenger flere.

00:49:09.840 --> 00:49:11.880 align:center
Si det til ham, du.

00:49:11.960 --> 00:49:15.320 align:center
Selvfølgelig. Det skal jeg.
Men jeg tar det en annen dag.

00:49:15.400 --> 00:49:18.120 align:center
Ja, det passer nok bedre.

00:49:18.200 --> 00:49:23.040 align:center
Vel, vel. Endelig er alle samla.
Nå er du vel fornøyd, lillesøster?

00:49:23.120 --> 00:49:26.240 align:center
- Hva insinuerer du?
- Jeg insinuerer ingenting.

00:49:26.320 --> 00:49:29.880 align:center
Du sa "fornøyd".
Jeg er ingen idiot, Víctor.

00:49:29.960 --> 00:49:35.160 align:center
- Er du sint? Du blir aldri sint, Natalia.
- Fra nå av gjør jeg det. Venn deg til det.

00:49:35.240 --> 00:49:38.560 align:center
- Du skulle ha advart meg.
- Ingen krangling uten alle her.

00:49:38.640 --> 00:49:43.320 align:center
Vi krangler ikke, Carol. Ikke ennå.
Vi tar igjen det tapte.

00:49:43.400 --> 00:49:46.840 align:center
Du sa "fornøyd". Du dro virkelig på det.

00:49:46.920 --> 00:49:49.240 align:center
- Jeg mente ikke det.
- Du gjorde det.

00:49:49.320 --> 00:49:53.000 align:center
Det som plager meg, er tonen din,
det som du insinuerer.

00:49:53.080 --> 00:49:56.320 align:center
Carol. Virka det som om
at jeg prøvde å insinuere noe?

00:49:56.400 --> 00:50:01.040 align:center
Julián fikk meg til å love å ikke si noe.
Siden svigerfamilie ikke er lov...

00:50:03.200 --> 00:50:05.720 align:center
Som om du gjør meg en tjeneste
ved å komme.

00:50:05.800 --> 00:50:08.520 align:center
Som om pappas velbefinnende
ikke angår deg.

00:50:08.600 --> 00:50:12.800 align:center
- Det var ikke meninga. Slapp av.
- Jeg slapper da av.

00:50:13.320 --> 00:50:16.480 align:center
Ser jeg ikke avslappa ut?
For jeg er kjempeavslappa.

00:50:16.560 --> 00:50:19.960 align:center
Men jeg er lei, Víctor,
av måten dere behandler meg på.

00:50:20.040 --> 00:50:22.680 align:center
Dere oppfører dere
som om dere står over meg.

00:50:22.760 --> 00:50:26.720 align:center
Og så er det bare jeg
som bekymrer meg for noe her.

00:50:26.800 --> 00:50:30.680 align:center
- Kanskje du burde bekymre deg mindre.
- Hva skal det bety?

00:50:30.760 --> 00:50:34.920 align:center
At ting ikke er morsomt
når du tar ting for alvorlig.

00:50:35.000 --> 00:50:38.480 align:center
Jøss. En interessant teori.
Hvor har du den fra?

00:50:38.560 --> 00:50:41.760 align:center
Fra forfattermanualen for nybegynner
som jeg anbefalte?

00:50:41.840 --> 00:50:46.160 align:center
Unnskyld meg. Bør dere ikke vente
på Julián før dere krangler?

00:50:46.240 --> 00:50:47.480 align:center
- Jo.
- Du har rett.

00:50:47.560 --> 00:50:50.400 align:center
- Du har rett, Carol. Beklager.
- Å!

00:50:50.480 --> 00:50:55.080 align:center
Jeg har med noe, Carol.
Ansjos, men av den gode sorten.

00:50:55.160 --> 00:50:58.120 align:center
Fantastisk. Tusen takk.
Det hadde du ikke trengt.

00:50:58.200 --> 00:51:01.080 align:center
Kan jeg få vann?
Må ta migrenetabletten min.

00:51:01.160 --> 00:51:03.040 align:center
- Ja, jeg skal hente vann.
- Takk.

00:51:03.120 --> 00:51:06.760 align:center
Mamma sa at migrene var
skuffer som ikke var lukka skikkelig.

00:51:06.840 --> 00:51:10.480 align:center
"Skuffer som ikke er lukka skikkelig"?
Hva skal det bety?

00:51:10.560 --> 00:51:12.560 align:center
Det er en metafor, Víctor.

00:51:12.640 --> 00:51:16.240 align:center
Det bør jo du vite,
nå som du er forfatter.

00:51:17.440 --> 00:51:21.200 align:center
- Nå som du nevner det...
- Nevner hva?

00:51:21.280 --> 00:51:23.680 align:center
Er du ferdig med romanen min?

00:51:24.760 --> 00:51:26.680 align:center
- Carol!
- Ja?

00:51:26.760 --> 00:51:30.480 align:center
- Trenger du hjelp?
- Nei da.

00:51:30.560 --> 00:51:32.680 align:center
Er du sikker?

00:51:32.760 --> 00:51:34.600 align:center
- Natalia?
- Ja?

00:51:34.680 --> 00:51:36.720 align:center
- Hva skjedde?
- Når?

00:51:36.800 --> 00:51:40.480 align:center
Nå. Prøver du å bytte emne?

00:51:41.680 --> 00:51:45.560 align:center
- La du merke til det?
- På en måte, ja. Selvfølgelig.

00:51:45.640 --> 00:51:50.480 align:center
- Likte du den ikke, er det greit. Si det.
- Hvorfor skulle den ikke være god?

00:51:50.560 --> 00:51:53.440 align:center
Jeg vil bare at du sier sannheten,
er ærlig og...

00:51:53.520 --> 00:51:58.000 align:center
Jeg vet det. Men er det ikke bedre
å snakke om det en annen dag?

00:51:58.080 --> 00:51:59.080 align:center
- Jo.
- Vann.

00:51:59.160 --> 00:52:02.120 align:center
Takk. Jeg mener...

00:52:03.640 --> 00:52:08.560 align:center
Med alle de viktige og sensitive tingene
vi må snakke om i dag...

00:52:08.640 --> 00:52:11.560 align:center
- Ikke sant, Carol?
- Klart det.

00:52:11.640 --> 00:52:16.640 align:center
Kom igjen. Bare én kommentar.
Førsteinntrykket ditt etter å ha lest den.

00:52:17.240 --> 00:52:21.800 align:center
- Førsteinntrykk er alltid vanskelig.
- "Vanskelig."

00:52:21.880 --> 00:52:26.920 align:center
Ja... Og de gjenspeiler ikke alltid
det du egentlig syns.

00:52:27.000 --> 00:52:30.600 align:center
Bare noen ord, da.
Sånn. Som ei overskrift.

00:52:30.680 --> 00:52:32.680 align:center
Ei overskrift for hva?

00:52:33.480 --> 00:52:36.840 align:center
Bare hennes inntrykk av romanen min.
Hun har alt lest den.

00:52:36.920 --> 00:52:37.920 align:center
- Å?
- Ja.

00:52:38.000 --> 00:52:43.240 align:center
Har du alt lest romanen, Nati?
Det fortalte du ikke meg.

00:52:43.840 --> 00:52:45.840 align:center
- Hva syntes du?
- Jeg...

00:52:46.680 --> 00:52:48.880 align:center
Så flott. Nå er alle tre her.

00:52:49.400 --> 00:52:54.840 align:center
- Vi er glade for at dere er her i kveld.
- Det er ikke sant. Ikke hør på henne.

00:52:55.960 --> 00:52:58.080 align:center
Sett dere ved bordet når dere vil.

00:52:58.160 --> 00:53:02.960 align:center
Jeg ser en serie på rommet mitt,
så kan dere snakke i fred.

00:53:03.040 --> 00:53:05.600 align:center
- Takk, vennen.
- Takk, Carol.

00:53:06.840 --> 00:53:08.440 align:center
Natalia.

00:53:11.360 --> 00:53:13.360 align:center
Vi er lutter øre.

00:53:22.040 --> 00:53:24.920 align:center
Hvor lang tid brukte du på den?
Mer enn ei uke?

00:53:25.000 --> 00:53:27.680 align:center
- Hvordan det? Er det viktig?
- Kjempeviktig.

00:53:27.760 --> 00:53:30.240 align:center
Jo raskere og mer kontinuerlig, jo bedre.

00:53:30.320 --> 00:53:32.320 align:center
- Visste du ikke det?
- Nei.

00:53:32.400 --> 00:53:36.960 align:center
- Jeg vet ikke. Et par uker, tror jeg.
- Oi...

00:53:37.040 --> 00:53:39.000 align:center
Hva mener du?

00:53:39.080 --> 00:53:42.600 align:center
- Jeg leste den når jeg kunne, på kvelden...
- Og?

00:53:42.680 --> 00:53:47.680 align:center
- Når sant skal sies, overraska den meg.
- Den overraska henne veldig.

00:53:47.760 --> 00:53:50.640 align:center
- Ja, jeg forventa det ikke.
- Forventa det ikke.

00:53:50.720 --> 00:53:53.760 align:center
- Er det bra eller dårlig?
- Det kommer an på.

00:53:53.840 --> 00:53:57.120 align:center
- Hva kommer det an på?
- På mange ting.

00:53:57.200 --> 00:54:01.400 align:center
Jeg hadde aldri sett for meg
at du kunne skrive noe sånt.

00:54:01.480 --> 00:54:06.360 align:center
- Det er ingen enkel roman.
- Nå vet jeg ikke om jeg forstår.

00:54:06.440 --> 00:54:10.760 align:center
- Sånn er anmeldelser, Víctor.
- Jeg vil bare vite om hun likte den.

00:54:10.840 --> 00:54:15.720 align:center
- Han vil bare vite om du likte den.
- Sannheten er at jeg ikke...

00:54:16.320 --> 00:54:19.120 align:center
Dette er ikke enkelt å si.

00:54:19.720 --> 00:54:24.720 align:center
- Sånn er det å si sannheten.
- Sannheten er at jeg...

00:54:26.160 --> 00:54:29.040 align:center
At jeg likte den kjempegodt!

00:54:34.160 --> 00:54:38.160 align:center
- Hva sa hun?
- At hun likte den kjempegodt.

00:54:45.920 --> 00:54:50.400 align:center
- Kjempegodt, Natalia?
- Ja, jeg likte den godt.

00:54:50.480 --> 00:54:54.240 align:center
- Er du sikker?
- Den er god til å være en førsteroman.

00:54:54.320 --> 00:54:59.680 align:center
"God til førsteroman å være"
kan tolkes på mange måter.

00:55:00.440 --> 00:55:03.040 align:center
Jeg føler meg... letta.

00:55:03.560 --> 00:55:08.880 align:center
For å være ærlig var jeg nervøs
for å høre hva du tenkte, lillesøster.

00:55:08.960 --> 00:55:12.440 align:center
Likte du den godt eller kjempegodt?
Vær mer spesifikk.

00:55:14.160 --> 00:55:18.160 align:center
Kan vi ikke sette oss ned
og begynne møtet?

00:55:23.040 --> 00:55:27.760 align:center
- Den var ikke kjedelig, altså?
- Ikke i det hele tatt.

00:55:27.840 --> 00:55:30.720 align:center
Tvert imot. Gratulerer.

00:55:30.800 --> 00:55:33.880 align:center
- Gratulerer du ham?
- Hun gratulerer meg.

00:55:33.960 --> 00:55:36.200 align:center
Tusen takk, Natalia.

00:55:36.280 --> 00:55:39.520 align:center
- Hennes mening er viktig for meg.
- Selvsagt. Hennes, ja.

00:55:39.600 --> 00:55:42.120 align:center
Ja, fordi hun er i målgruppa.

00:55:43.280 --> 00:55:45.160 align:center
- Ha meg unnskyldt.
- Så klart.

00:55:47.600 --> 00:55:50.760 align:center
Marisa. Vennen. Ja?

00:55:50.840 --> 00:55:53.120 align:center
Vel, vel, vel...

00:55:53.920 --> 00:55:59.920 align:center
- Du likte kioskromanen kjempegodt, altså?
- Slapp av...

00:56:00.000 --> 00:56:02.760 align:center
Vi er samla for å snakke om pappa
og bli enige.

00:56:02.840 --> 00:56:07.960 align:center
- Jeg skjønner. Det er del av strategien.
- Selvfølgelig.

00:56:08.040 --> 00:56:10.960 align:center
Hva får jeg igjen
om jeg sier at den er elendig?

00:56:11.040 --> 00:56:14.240 align:center
Fornærme ham og gjøre ham forbanna
før vi begynner?

00:56:14.320 --> 00:56:17.440 align:center
- Likte du ikke romanen?
- Overhodet ikke.

00:56:17.520 --> 00:56:21.080 align:center
Nå er det din tur
til å fortelle ham at du også likte den.

00:56:21.160 --> 00:56:24.640 align:center
Da blir han så glad
at pappa bor hos ham alt i neste uke.

00:56:25.480 --> 00:56:29.760 align:center
Med vinkjeller og basseng.
Han kan vise penisen til hushjelpene.

00:56:29.840 --> 00:56:34.400 align:center
Han ga meg kioskromanen fordi
han gjerne ville signere den for meg.

00:56:34.480 --> 00:56:38.600 align:center
- Han driter i hva jeg mener.
- Han setter mer pris på deg enn du tror.

00:56:38.680 --> 00:56:42.640 align:center
Natalia, jeg er kanskje en tomat,
men ingen idiot.

00:56:46.920 --> 00:56:50.920 align:center
- Hva leter du etter, vennen?
- Nettbrettet. Vet ikke hvor jeg la det.

00:56:51.520 --> 00:56:56.000 align:center
- Katten deres spiser en plante i stua.
- Jeg går.

00:56:57.840 --> 00:57:01.680 align:center
Beklager avbrytelsen.
Hva var det vi snakka om?

00:57:01.760 --> 00:57:03.760 align:center
- Om romanen din.
- Å ja.

00:57:04.720 --> 00:57:07.800 align:center
Julián fortalte meg
at han også har lest den.

00:57:07.880 --> 00:57:10.320 align:center
- Allerede? Så raskt?
- Likte du den, da?

00:57:10.400 --> 00:57:15.200 align:center
- Si hva du syns.
- Han klarer ikke å være uærlig.

00:57:15.280 --> 00:57:20.680 align:center
Det er jeg ikke i stand til.
Vi kan snakke om den en annen dag.

00:57:20.760 --> 00:57:23.040 align:center
Jeg vil også høre hva du mener.

00:57:23.120 --> 00:57:25.720 align:center
- Jeg sa jo det.
- Virkelig?

00:57:25.800 --> 00:57:31.680 align:center
- Like interessert som i Natalias mening?
- Det er ulike ting. Kan ikke sammenliknes.

00:57:31.760 --> 00:57:37.160 align:center
- Hvordan er de ulike?
- Det er ikke viktig nå, Julián.

00:57:37.240 --> 00:57:39.920 align:center
Víctor vil vite om du likte den,

00:57:40.000 --> 00:57:44.040 align:center
om du knytta bånd til karakterene,
hva du syntes om metaforene.

00:57:44.120 --> 00:57:45.160 align:center
Hvilke metaforer?

00:57:45.240 --> 00:57:48.760 align:center
- Tittelen. Likte du den?
- Likte du den?

00:57:49.960 --> 00:57:52.200 align:center
<i>53 søndager.</i>

00:57:53.800 --> 00:57:56.640 align:center
- Det overraska meg.
- Er det bra eller dårlig?

00:57:57.960 --> 00:57:59.960 align:center
Det kommer an på.

00:58:00.800 --> 00:58:03.720 align:center
- Vet du hva, Julián?
- Ja?

00:58:03.800 --> 00:58:09.480 align:center
Ikke si noe ennå. Du bør lese den
en gang til før du sier hva du syns.

00:58:10.920 --> 00:58:13.960 align:center
Sier du det fordi
du tror at jeg ikke forsto den?

00:58:14.640 --> 00:58:17.520 align:center
Å lese en gang til er alltid lurt.

00:58:17.600 --> 00:58:20.240 align:center
Særlig for dem av oss
som jobber i gazpacho?

00:58:21.480 --> 00:58:23.640 align:center
Du bør ta den tida du trenger.

00:58:23.720 --> 00:58:27.240 align:center
Du er ikke vant til sånt,
og den er ikke lettlest.

00:58:28.040 --> 00:58:32.040 align:center
- Ikke forhast deg. Les den igjen.
- Igjen?

00:58:32.120 --> 00:58:35.520 align:center
- Hva?
- Han har alt lest den to ganger.

00:58:36.360 --> 00:58:39.600 align:center
- Har du lest den to ganger?
- På rad.

00:58:39.680 --> 00:58:41.280 align:center
På rad?

00:58:42.040 --> 00:58:44.800 align:center
Jøss, Julián. Jeg er målløs.

00:58:44.880 --> 00:58:48.280 align:center
Det forventa jeg ikke.
Nå blir jeg helt rørt her.

00:58:48.360 --> 00:58:53.440 align:center
Hvis han alt har lest den to ganger,
så kan han jo si hva han syns.

00:58:53.520 --> 00:58:56.880 align:center
Selvfølgelig.
Da kan du selvfølgelig det.

00:58:56.960 --> 00:58:59.480 align:center
Og? Kort som ei overskrift.

00:59:00.400 --> 00:59:02.000 align:center
Som ei overskrift?

00:59:04.320 --> 00:59:09.320 align:center
Og det skal være sagt,
det er vanskelig for meg å si dette.

00:59:10.560 --> 00:59:12.800 align:center
Jeg syntes at den var

00:59:12.880 --> 00:59:16.920 align:center
lang, litt kjedelig,
for mange karakterer og historier,

00:59:17.000 --> 00:59:20.400 align:center
og slutten var forhasta,
den ga ingen mening.

00:59:21.200 --> 00:59:24.440 align:center
Dette sier jeg fordi jeg lovte
å være ærlig og objektiv.

00:59:24.520 --> 00:59:28.720 align:center
Ellers hadde jeg løyet for deg,
og det er jo det alle gjør.

00:59:28.800 --> 00:59:31.760 align:center
Men siden du insisterte så veldig...

00:59:36.640 --> 00:59:38.400 align:center
Veldig god.

00:59:43.120 --> 00:59:49.160 align:center
Det var som overskrift, da.
Víctor? Går det bra med deg?

00:59:49.240 --> 00:59:53.360 align:center
Ja, det er den første dårlige anmeldelsen
jeg har fått, så jeg er litt...

00:59:53.440 --> 00:59:58.280 align:center
Greia er at det er vanskelig
å be folk om å si sannheten, Víctor.

00:59:58.360 --> 01:00:01.960 align:center
- Det bør du vite.
- Trodde ikke du tok det så alvorlig.

01:00:02.040 --> 01:00:05.400 align:center
Håper ikke du er opprørt
over at jeg var så ærlig.

01:00:05.480 --> 01:00:10.440 align:center
- Hva?
- La oss ikke hisse oss opp over en hobby.

01:00:10.520 --> 01:00:15.400 align:center
- Det er ingen hobby, Julián.
- Det var det jeg sa til Natalia.

01:00:15.480 --> 01:00:17.480 align:center
Ikke bruk det ordet.

01:00:18.680 --> 01:00:23.920 align:center
Jeg må vel venne meg til all slags
kritikk, selv om den ikke er objektiv.

01:00:24.760 --> 01:00:28.560 align:center
- Hva mener du med "ikke objektiv"?
- Han mener ingenting.

01:00:28.640 --> 01:00:32.840 align:center
Kan vi ikke sette oss ned
og begynne møtet?

01:00:32.920 --> 01:00:36.440 align:center
Du er lillebroren min.
Du kan ikke være objektiv.

01:00:36.520 --> 01:00:41.440 align:center
Men hva har det at jeg liker eller ikke
liker kioskromanen med at vi er brødre?

01:00:41.520 --> 01:00:44.400 align:center
- "Kioskromanen"?
- Det er en talemåte.

01:00:46.320 --> 01:00:48.240 align:center
Det er nedlatende.

01:00:48.320 --> 01:00:52.000 align:center
Du brukte det her om dagen,
men jeg lot som om jeg ikke hørte.

01:00:52.080 --> 01:00:56.400 align:center
For det første må vi bli enige
om hva vi gjør med lyspæra.

01:00:57.360 --> 01:01:00.000 align:center
Víctor kan skifte den.

01:01:00.080 --> 01:01:03.360 align:center
Nå som han er ferdig med å skrive,
har han masse fritid.

01:01:03.440 --> 01:01:05.040 align:center
Hører dere på meg?

01:01:05.120 --> 01:01:09.640 align:center
Det er naturlig at du ikke kan være
objektiv. Du er fortsatt misunnelig.

01:01:09.720 --> 01:01:13.400 align:center
- Når har jeg vært misunnelig?
- Hele livet.

01:01:13.480 --> 01:01:16.520 align:center
Det er vanlig patologi
for yngre søsken.

01:01:16.600 --> 01:01:20.280 align:center
- Misunnelig på hva, egentlig?
- På meg.

01:01:20.360 --> 01:01:23.800 align:center
At ting har gått bra for meg,
men ikke så bra for deg.

01:01:25.040 --> 01:01:26.760 align:center
Hvilke ting?

01:01:26.840 --> 01:01:30.240 align:center
Du er din svigerfars sjåfør
og din kones tjener.

01:01:33.160 --> 01:01:34.360 align:center
Jøss.

01:01:35.400 --> 01:01:39.200 align:center
Nå tror jeg at det du sa
opprørte meg litt, gitt.

01:01:40.200 --> 01:01:42.920 align:center
Jeg får vel dra hjem, da.

01:01:43.000 --> 01:01:45.400 align:center
- Vi ses en annen dag.
- Nei...

01:01:48.480 --> 01:01:51.880 align:center
Víctor... Jeg ber deg...

01:01:52.400 --> 01:01:56.200 align:center
Jeg ber dere begge to,
la oss prøve å gjøre en innsats.

01:01:56.280 --> 01:01:59.640 align:center
Det var ikke lett
å samle alle tre i kveld.

01:01:59.720 --> 01:02:02.720 align:center
Vi må ta noen avgjørelser.
Vær så snill.

01:02:02.800 --> 01:02:06.480 align:center
- Først må han be om unnskyldning.
- Unnskyldning? For hva da?

01:02:07.080 --> 01:02:11.760 align:center
Blant annet for den frekke kommentaren,
jeg siterer:

01:02:11.840 --> 01:02:16.600 align:center
"Kanskje jeg kan skifte lyspæra,
nå som jeg er ferdig med kioskromanen."

01:02:16.680 --> 01:02:19.360 align:center
Ja, jeg kan ha lagt trykk på det.

01:02:20.000 --> 01:02:22.600 align:center
Vanen ligger til familien. Det vet du.

01:02:22.680 --> 01:02:27.480 align:center
Det holdt med den dårlige anmeldelsen.
Ingen vits i å gjøre narr av meg.

01:02:27.560 --> 01:02:31.520 align:center
Det er overlevelseshumor, Víctor.
Du likte det før.

01:02:31.600 --> 01:02:33.200 align:center
Før, ja.

01:02:33.760 --> 01:02:37.080 align:center
Og du bør forresten vite

01:02:37.160 --> 01:02:41.200 align:center
at vi begge er enige om
at det er du som bør skifte lyspæra.

01:02:42.760 --> 01:02:46.240 align:center
- Du og hvem flere?
- Jeg og Natalia.

01:02:46.760 --> 01:02:48.080 align:center
Víctor!

01:02:50.960 --> 01:02:54.960 align:center
Vel, vel. Du sier ingenting, søster,

01:02:55.040 --> 01:02:57.600 align:center
tatt i betraktning hvor mye vi har møttes.

01:02:57.680 --> 01:03:01.800 align:center
- Dere to har alt diskutert det.
- Kanskje én gang.

01:03:01.880 --> 01:03:05.560 align:center
- Ikke bare én gang. Flere ganger.
- Mange ganger?

01:03:05.640 --> 01:03:08.400 align:center
Og hvorfor skal det være jeg

01:03:08.480 --> 01:03:11.600 align:center
som må skifte pappas lyspære,
om jeg tør spørre?

01:03:11.680 --> 01:03:14.080 align:center
Fordi vi betaler. Det gjør ikke du.

01:03:17.200 --> 01:03:19.680 align:center
Der datt jeg av, gitt.

01:03:20.440 --> 01:03:22.280 align:center
- Hva betaler dere for?
- Ting.

01:03:22.360 --> 01:03:26.360 align:center
- Jeg sier det, Natalia, så forstår han.
- Nei.

01:03:26.440 --> 01:03:29.200 align:center
Jeg skal prøve å forstå,
men lover ingenting.

01:03:29.280 --> 01:03:33.240 align:center
Vi mente at du burde skifte lyspæra

01:03:33.320 --> 01:03:36.720 align:center
siden vi tar oss av pappas utgifter.

01:03:37.600 --> 01:03:41.240 align:center
- Hvilke utgifter?
- Trenger ikke å gå i detaljer.

01:03:41.320 --> 01:03:45.320 align:center
Jo, det trenger vi.
Detaljene er veldig viktige her.

01:03:45.400 --> 01:03:48.240 align:center
- Hvilke utgifter?
- Medisinske utgifter.

01:03:48.320 --> 01:03:52.000 align:center
Høreapparat, spesialdiett,
nye tannproteser, fysioterapeut,

01:03:52.080 --> 01:03:55.880 align:center
vaskedama, vaskemaskinen...
Ting, Julián. Ting.

01:03:55.960 --> 01:04:01.440 align:center
- Hverdagslige ting, ikke sant?
- Hverdagslige ting de siste årene.

01:04:01.520 --> 01:04:04.520 align:center
- Sa han "årene"?
- Han overdriver.

01:04:08.520 --> 01:04:09.920 align:center
Natalia?

01:04:12.840 --> 01:04:16.640 align:center
- I hvor mange år?
- Jeg vet ikke...

01:04:17.680 --> 01:04:20.840 align:center
- Fire, fem.
- Fire eller fem?

01:04:20.920 --> 01:04:23.840 align:center
Greia er at Natalia
ikke ville si noe til deg,

01:04:23.920 --> 01:04:28.960 align:center
siden vi ikke ville at du skulle
føle deg som en blakk taper. Derfor.

01:04:30.400 --> 01:04:33.000 align:center
Det gir mening at dere ikke sa noe.

01:04:33.080 --> 01:04:37.760 align:center
Vi vet at du alltid har lite penger,
og så tenkte vi...

01:04:37.840 --> 01:04:41.800 align:center
Vent. La meg se om jeg forstår det riktig.

01:04:41.880 --> 01:04:46.920 align:center
Siden jeg er en blakk taper og ikke kan
bidra til å dekke vår kjære fars utgifter,

01:04:47.000 --> 01:04:51.240 align:center
tenkte dere at jeg kunne
gjøre opp for meg

01:04:52.080 --> 01:04:54.560 align:center
ved å bli familiens vaktmester.

01:04:55.600 --> 01:04:58.320 align:center
- Er det sånn?
- Ja.

01:04:59.000 --> 01:05:02.520 align:center
- Det er som du sa.
- Ja, men det høres fælt ut sånn.

01:05:02.600 --> 01:05:05.600 align:center
Det høres veldig fælt ut, Natalia.

01:05:07.280 --> 01:05:09.320 align:center
Her var den.

01:05:10.520 --> 01:05:13.800 align:center
- Har dere ikke satt dere?
- Vi skal det nå.

01:05:13.880 --> 01:05:14.800 align:center
Julián...

01:05:14.880 --> 01:05:18.080 align:center
Da du sa at Natalia hadde ringt

01:05:18.160 --> 01:05:24.560 align:center
for å snakke om veldig viktige ting
som gjaldt ei lyspære, hva sa jeg da?

01:05:25.080 --> 01:05:29.360 align:center
At ei lyspære ikke kunne være så viktig.
Den var det, da.

01:05:29.440 --> 01:05:32.920 align:center
- Ikke sant? Man vet aldri.
- Man vet aldri, vennen.

01:05:33.480 --> 01:05:35.320 align:center
- Julián.
- Ja?

01:05:35.920 --> 01:05:37.720 align:center
Vi krangler for å krangle nå.

01:05:38.320 --> 01:05:41.000 align:center
- Ingen tvil om det.
- Nei. La oss se.

01:05:41.080 --> 01:05:45.600 align:center
Ble vi ikke enige om
at Natalia skulle skifte lyspære?

01:05:45.680 --> 01:05:48.160 align:center
- Jeg?
- Ja, det stemmer. Du.

01:05:48.240 --> 01:05:49.480 align:center
Hvorfor meg?

01:05:49.560 --> 01:05:53.800 align:center
Her om dagen diskuterte vi lyspæra,
og mente at det var urimelig

01:05:53.880 --> 01:05:56.920 align:center
at ikke du var blant kandidatene.

01:05:57.000 --> 01:05:59.960 align:center
Vi er en moderne,
venstreorientert feministfamilie.

01:06:00.040 --> 01:06:06.160 align:center
Vi innså at vi kanskje ubevisst
hadde fjerna deg fra ligninga.

01:06:06.240 --> 01:06:07.880 align:center
- Hvilken ligning?
- Gnistene.

01:06:07.960 --> 01:06:12.520 align:center
Kvinner utelater alltid seg selv
når det er snakk om nevenyttige ting.

01:06:12.600 --> 01:06:16.480 align:center
- "Mannfolk tar seg av det." Nei.
- Jeg skifter ikke lyspæra.

01:06:18.440 --> 01:06:20.040 align:center
Hva sa hun?

01:06:22.840 --> 01:06:25.560 align:center
Hvorfor skifter ikke du lyspæra, Natalia?

01:06:25.640 --> 01:06:29.400 align:center
Da blir psykologen sint på meg,
og det med rette.

01:06:30.280 --> 01:06:33.360 align:center
Vil ikke psykologen
at du skal skifte pappas lyspære?

01:06:33.440 --> 01:06:37.240 align:center
Vi har diskutert det,
og han sa at jeg ikke skulle gjøre det.

01:06:37.320 --> 01:06:39.680 align:center
Snakker du med psykologen
om små gnister?

01:06:39.760 --> 01:06:43.040 align:center
Det er del av terapiplanen,
det kan jeg ikke endre på.

01:06:43.120 --> 01:06:48.040 align:center
- Kan ikke psykologen skifte lyspære?
- Eller du skifte psykolog?

01:06:48.120 --> 01:06:51.520 align:center
Bare så dere vet det,
så skal jeg gjennomføre dette.

01:06:51.600 --> 01:06:55.720 align:center
For første gang i livet har jeg funnet
en som forstår meg skikkelig,

01:06:55.800 --> 01:06:57.840 align:center
en som hjelper meg.

01:06:57.920 --> 01:06:59.400 align:center
Med hva da?

01:06:59.480 --> 01:07:02.520 align:center
Å slutte å være den kvinnen
jeg trodde at jeg var

01:07:02.600 --> 01:07:05.280 align:center
og oppdage den kvinnen jeg virkelig er.

01:07:07.680 --> 01:07:09.400 align:center
Jeg mener det.

01:07:09.480 --> 01:07:14.240 align:center
Kan dere for en gangs skyld i livet
ta meg på alvor?

01:07:14.320 --> 01:07:19.120 align:center
- Jeg er ikke bare søster, men et menneske.
- Ikke bli sint. Hun blir sint.

01:07:19.200 --> 01:07:22.600 align:center
Det første jeg må gjøre
er å konfrontere dere

01:07:22.680 --> 01:07:26.040 align:center
og fortelle dere hva jeg mener,
koste hva det koste vil.

01:07:26.120 --> 01:07:31.800 align:center
- Men du sier alltid det du tenker.
- Hadde ikke vært så sikker.

01:07:31.880 --> 01:07:36.600 align:center
Så konfronterer jeg ektemannen min, kaster
ham ut, han har gitt meg et fælt liv.

01:07:36.680 --> 01:07:39.560 align:center
Til slutt skal jeg bli lesbisk.

01:07:43.160 --> 01:07:47.200 align:center
- Hva har vi gjort galt, Natalia?
- Mye.

01:07:47.920 --> 01:07:51.560 align:center
Jeg har vært hushjelp i det huset der
siden mamma døde.

01:07:51.640 --> 01:07:56.240 align:center
Jeg ville møtes og snakke om pappa
fordi han ikke kan bo alene lenger.

01:07:56.320 --> 01:08:00.840 align:center
Dere oppfører dere
som om jeg er ei hysterisk dramadronning.

01:08:01.800 --> 01:08:05.520 align:center
Hvem tror dere ordner
undertøyet og sokkene hans?

01:08:06.520 --> 01:08:09.600 align:center
Hvem kjøper mat og medisiner?

01:08:09.680 --> 01:08:12.280 align:center
Hvem klipper tåneglene hans?

01:08:12.840 --> 01:08:18.280 align:center
Hvem skifter batteri i høreapparatet, i
vekkerklokka og i tre trådløse telefoner?

01:08:18.360 --> 01:08:22.800 align:center
Hvem må si unnskyld til naboen
når pappa viser kjønnsorganet?

01:08:22.880 --> 01:08:28.200 align:center
Og etter alt det
så vil dere også at jeg drar hjem til ham

01:08:28.280 --> 01:08:29.880 align:center
for å fikse de små gnistene

01:08:29.960 --> 01:08:34.120 align:center
fordi ingen av dere
kan avse en liten time av livet

01:08:34.200 --> 01:08:37.160 align:center
for å stikke innom og treffe ham,
se om han puster

01:08:37.240 --> 01:08:41.040 align:center
og skifte den jævla lyspæra?

01:08:46.560 --> 01:08:48.560 align:center
Jeg går på do.

01:09:00.440 --> 01:09:01.640 align:center
Tar den.

01:09:04.200 --> 01:09:07.720 align:center
- Denne psykologen er nok dyr.
- Veldig.

01:09:07.800 --> 01:09:11.040 align:center
Sa hun at hun klipper tåneglene hans?

01:09:19.120 --> 01:09:23.640 align:center
- Hva gjør vi med revolusjonen?
- Det ser ikke bra ut.

01:09:24.200 --> 01:09:29.600 align:center
- Lyspærer blir nok fortsatt vårt ansvar.
- Kaste krone og mynt?

01:09:29.680 --> 01:09:33.360 align:center
Eller ringe en elektriker.
Dere to betaler jo.

01:09:34.360 --> 01:09:37.560 align:center
Vi betaler fordi
vi bryr oss om pappa, Julián.

01:09:38.960 --> 01:09:43.360 align:center
- Dette kan jeg ta ille opp, vet du.
- Ta det som du vil.

01:09:43.440 --> 01:09:45.440 align:center
Er det den samme katten?

01:09:47.520 --> 01:09:49.680 align:center
Det har du allerede sagt én gang.

01:09:50.840 --> 01:09:54.720 align:center
Jeg glemmer jo,
siden dere aldri inviterer oss hit.

01:09:55.440 --> 01:09:58.560 align:center
Vi inviterer dere ikke fordi kona di

01:09:58.640 --> 01:10:01.640 align:center
ikke ville sitte i bruktsofaen
en gang dere kom.

01:10:01.720 --> 01:10:04.880 align:center
Hun ble utilpass,
og hun må jo for all del ikke lide.

01:10:04.960 --> 01:10:06.960 align:center
Stakkars Marisa.

01:10:09.800 --> 01:10:12.800 align:center
Nå føler jeg meg bedre.
Kan vi begynne møtet?

01:10:12.880 --> 01:10:16.800 align:center
Marisa er veldig sensitiv
og har mange allergier.

01:10:16.880 --> 01:10:20.960 align:center
- Allergi mot fattigfolk, da.
- Skal du kritisere kona mi?

01:10:21.560 --> 01:10:24.960 align:center
For da blir jeg veldig sint,
Julián, og da drar jeg.

01:10:25.040 --> 01:10:30.000 align:center
Hvis du drar, så kan du
ta med deg drittvasen din.

01:10:30.920 --> 01:10:34.760 align:center
Den sto gjemt i skapet,
men siden kona mi er så snill,

01:10:34.840 --> 01:10:37.840 align:center
tok hun den fram
og trodde du ble glad for å se den.

01:10:37.920 --> 01:10:41.280 align:center
Ti minutter.
Hvis vi bestemmer oss, får vi det til.

01:10:41.360 --> 01:10:47.200 align:center
Vi snakker om pappa i ti minutter,
og så trenger vi aldri å ses igjen.

01:10:48.280 --> 01:10:52.120 align:center
- Ikke til jul, engang?
- Vi skal på safari i jula.

01:10:52.200 --> 01:10:55.440 align:center
Før i pappas begravelse. Ti minutter.

01:10:57.080 --> 01:10:58.080 align:center
Víctor?

01:10:59.120 --> 01:11:01.600 align:center
Hvis vi ikke har noe annet valg...

01:11:01.680 --> 01:11:04.040 align:center
<i>Greit. Slapp av. Jeg sier ifra.</i>

01:11:05.120 --> 01:11:07.040 align:center
<i>Ha det.</i>

01:11:07.120 --> 01:11:09.680 align:center
- Unnskyld meg.
- Ja, vennen?

01:11:09.760 --> 01:11:12.600 align:center
- Naboen ringte.
- Hvilken nabo?

01:11:13.640 --> 01:11:17.240 align:center
- Deres fars nabo.
- Merkelig. Hun ringer alltid meg.

01:11:17.320 --> 01:11:20.160 align:center
Hun hadde ringt, men du tok den ikke.

01:11:20.240 --> 01:11:23.440 align:center
Mobilen må være tom for batteri.
Hva ville hun?

01:11:24.400 --> 01:11:28.160 align:center
Hun har hørt deres fars telefon
ringe hele dagen.

01:11:28.240 --> 01:11:31.280 align:center
Det var nok meg.
Har ringt ham i hele dag.

01:11:31.360 --> 01:11:35.040 align:center
Han får ikke bytta batteri
i høreapparatet, så han hører ikke.

01:11:35.120 --> 01:11:38.640 align:center
Hun gikk for å banke på,
for hun hørte musikk derfra.

01:11:38.720 --> 01:11:42.400 align:center
Men siden han ikke åpna,
gikk hun inn for å se...

01:11:43.440 --> 01:11:45.360 align:center
Og hvor var pappa?

01:11:46.320 --> 01:11:50.000 align:center
- Han lå på gulvet.
- Hva gjorde han på gulvet?

01:11:51.200 --> 01:11:53.200 align:center
Han var bevisstløs.

01:11:54.320 --> 01:11:55.680 align:center
Blødde fra hodet.

01:11:55.760 --> 01:11:58.440 align:center
- Skjønner dere?
- Hva?

01:11:58.520 --> 01:12:03.680 align:center
- Han kan ikke bo alene. Jeg hadde rett.
- Sier du at det var vår feil?

01:12:03.760 --> 01:12:05.760 align:center
Hvilket sykehus er han på?

01:12:05.840 --> 01:12:07.840 align:center
- Ingen.
- Hva mener du?

01:12:07.920 --> 01:12:10.440 align:center
Har han hjernerystelse,
må han på sykehus.

01:12:10.520 --> 01:12:14.760 align:center
Det var ikke nødvendig. Da ambulansen
kom og de tok seg av faren deres,

01:12:14.840 --> 01:12:18.040 align:center
skjønte de at han mange timer tidligere

01:12:19.320 --> 01:12:21.320 align:center
hadde dødd.

01:12:23.080 --> 01:12:24.440 align:center
Hvem?

01:12:25.880 --> 01:12:27.560 align:center
Er pappa død?

01:12:29.920 --> 01:12:31.280 align:center
Er pappa død?

01:12:32.640 --> 01:12:36.960 align:center
- Av et slag mot hodet.
- Hvilket slag mot hodet, Carol?

01:12:37.040 --> 01:12:40.560 align:center
- Det han fikk da han falt.
- Da han falt?

01:12:48.040 --> 01:12:53.000 align:center
Svigerfaren min elska musikk.
Særlig klassisk musikk.

01:12:55.440 --> 01:12:59.680 align:center
<i>Han hørte på det hele tida.
Huset var fullt av melodier.</i>

01:12:59.760 --> 01:13:01.360 align:center
<i>Hallo.</i>

01:13:02.120 --> 01:13:06.080 align:center
<i>Mange år har gått nå,
men når de tenker tilbake på det,</i>

01:13:06.160 --> 01:13:09.800 align:center
<i>klarer de ikke å unngå bildene
som dukker opp fra barndommen.</i>

01:13:10.720 --> 01:13:14.480 align:center
<i>Minner av øyeblikk de hadde glemt,
fra da alle bodde sammen</i>

01:13:14.560 --> 01:13:19.680 align:center
<i>og faren vekte dem i helgene
med musikk på full guffe.</i>

01:13:21.360 --> 01:13:25.440 align:center
<i>Da husker de søndagsmorgenene
med de eviglange frokostene,</i>

01:13:26.920 --> 01:13:29.880 align:center
<i>kranglene og lekene.</i>

01:13:31.080 --> 01:13:32.720 align:center
<i>Da blir de rørt.</i>

01:13:33.440 --> 01:13:37.320 align:center
<i>Musikken minner dem på
at de er av samme kjøtt og blod,</i>

01:13:37.400 --> 01:13:40.320 align:center
<i>at de er uadskillelig forbundet.</i>

01:13:40.400 --> 01:13:45.160 align:center
<i>At de på tross av kranglene
deler et sterkt bånd mellom seg,</i>

01:13:45.240 --> 01:13:50.520 align:center
<i>et instinkt knytta til livets mysterium.
Det får oss til å føle oss mindre alene.</i>

01:13:50.600 --> 01:13:53.040 align:center
<i>Gratulerer med dagen...</i>

01:13:53.120 --> 01:13:56.680 align:center
<i>Og i kveld, uten å ha gjort det på lenge,</i>

01:13:56.760 --> 01:14:01.640 align:center
<i>kanskje for siste gang i livet,
så omfavner de hverandre.</i>

01:14:02.640 --> 01:14:08.040 align:center
<i>Og på den måten, sammen,
selv om det bare er i noen sekunder,</i>

01:14:08.120 --> 01:14:13.720 align:center
<i>deler de dette uforglemmelige
og ugjenkallelige øyeblikket.</i>

01:14:28.320 --> 01:14:30.840 align:center
- Går det bra?
- Ja.

01:14:30.920 --> 01:14:36.440 align:center
- Hvor falt pappa fra, Carol?
- Nå holder det, Natalia.

01:14:36.520 --> 01:14:38.520 align:center
Vi skjønner det, Natalia.

01:14:39.560 --> 01:14:41.720 align:center
Han falt fra stigen.

01:14:43.640 --> 01:14:46.440 align:center
Hva gjorde han i stigen?

01:14:46.520 --> 01:14:51.000 align:center
Han ville skifte lyspære på badet.
Den lagde visst små...

01:17:00.200 --> 01:17:05.400 align:center
Tekst: Fredrik Island Gustavsen

